Jeg har sett
deg min vesle lille førstefødte datter ligge livløs og kald. Ikke en mine, ikke
et rykk.
Helt stille.
Jeg har sett
deg ligge i en liten kiste, jeg har sett kisten bli senket ned i et lite hull.
Jeg vet at
ingen barn vil at foreldrene skal være lei seg, og jeg håper dette gjelder deg
også. Ikke i den meningen at jeg håper du ikke er ond, men at jeg håper at du
er et sted der ute, utenfor vår vitenskapelige verden, utenfor vår teknologiske
rekkevidde, og følger med på oss, er med oss og ikke vil at mammaen din skal
være lei seg.
Men jeg vil
sørge over deg min lille engel. Jeg vil be om å få lov til å bruke litt tid
innimellom til å gråte over deg og over alt som skulle vært.
Jeg kommer nok til å bruke resten av livet mitt til å sørge over deg og på å
lure på hvordan alt hadde vært hvis du var her.Du er mitt barn og jeg trenger å gråte over tapet av deg, jeg trenger å sørge over å ha mistet en av mine tre vakreste øyenstener, jeg trenger å være litt lei meg innimellom.
Dine helt spesielle sammensatte gener vil aldri bli ført videre av deg, men jeg håper og tror at du på et vis blir ført videre likevel.
Hvordan livet kan bli snudd helt på hodet i løpet av få sekunder. Hvordan man kan gå fra himmelsk glede til nervøs redsel til bunnløs sorg på under et halvt døgn. Hvordan livet kan slutte før det egentlig fikk begynt. Hvordan man kan miste en man elsker, en stor bit av seg selv på bare noen få sekunder.
Det betyr
ikke at mamma er lei seg hele tiden, for det er jeg absolutt ikke. Jeg minnes
ikke deg med bare gråt og tristhet, jeg minnes deg også med kjærlighet, glede
over å ha kjent deg, stolthet over å ha lagd deg. <3
Av og til
tenker jeg på hvor mye du har endret våres alle liv, hele den videre slekten
vil være påvirket av din død. Slektstreet vårt vil være helt annerledes fordi
du døde.
Selv om du aldri vil
oppleve å få egne barn, vil du forhåpentligvis få nieser/nevøer. Og selv om din
bror og søster ikke har den samme sammensetningen av gener som deg, har de mye av
det samme, samme «oppskrift»; 50% mamma og 50% pappa. <3
Det er rart
hvordan livet er, hvordan alle planene som er lagt kan forandre seg i neste
sekund for å så aldri kunne bli lagt igjen.
En dag skal
vi møtes igjen min kjære, men inntil den dagen håper jeg at du er med mammaen,
pappaen, storebroren og lillesøsteren din i sorger og gleder. I små og store
begivenheter.
Lek med
stjernene, hopp og kos deg i de fløyelsmyke skyene, og titt innom oss
innimellom. <3 Mamma elsker deg <3
