onsdag 29. august 2012

magebilde og turbilder

Uke 33+1

Uke 33+1

Uke 33 med Nora Sofie

Uke 33 med Nora Sofie

Føler det ser veldig ut som om jeg har ganske annerledes mageform denne gangen, men jeg er fortsatt gravid "hele veien rundt"..:P

Og her kommer litt bilder fra hytteturen vår til Hovden :) :

Noen som vet hva disse "pålene" på hver side av veien er?



 På en av "turistkioskene" som skulle være åpen stod det en stoor gravemaskin som en liten gutt ville bli tatt bilde med! <3
 Oppe på "Dammer"

 Temmelig bratt ned der.. Tror ikke jeg hadde følt meg helt trygg på å verken ha hytte eller hus nedenfor der..:P

 Nydeligste gutten med nydelig bakgrunn.. <3<3



 På vei opp på Onkels skulder til knatten hvor de andre er..:)





 Åh, enda en gravemaskin, og denne kunne han sitte på! :)
 God og bred demning dette..:)
 Ser på utsikten <3
 Kosestund med pappa på hytta. <3




tirsdag 28. august 2012

Status- og generell oppdatering :)

 Termin: 16. Oktober

♥ På vei: 33 uker

♥ Igjen til termin: 7 uker

♥ Utålmodig: nei, utålmodig er vel også feil ord..Jeg hadde ikke blitt lei meg om hun hadde kommet nå, men det er ikke fordi jeg begynner å bli lei av å gå gravid, Er vel heller redselen for at det skal gå galt igjen som gjør at hun gjerne kan komme nå..:)

♥ Aktivitet innenfra: Rutine morgen og kveld..Og heldigvis litt innimellom også.. <3 Stort sett mest om formiddag/tidlig ettermiddag, men av og til glimter hun til med en skikkelig karatetrening utpå kveldingen også :) Hun blir også veldig aktiv når jeg er på ctg! :)

♥ Fødselen: Ser litt lysere på dette nå, er ikke like redd som jeg var tidligere..:) Hjelper at hun har lagt seg med hodet ned også..:)

♥ Plager: Bekkenet holder seg stabilt så lenge jeg ikke overbelaster det. :)

♥ Søvn: Nå sover jeg greit igjen, hjelper med nok kontroller, det gjør faktisk underverker for søvnen! :)

♥ Hodet festet: Det skjer vel ikke før rett før fødselen på meg tenker jeg..

♥ Kynnere: Bare blitt mindre og mindre av dette igrunn.. Noen vonde innimellom, men ikke på langt nær sånn som tidligere..

♥ Tungt: Begynner å bli litt tungt nå ja, er "litt" forantung nå..:P

♥ Høygravid: Nei.

♥ Vann i kroppen: Littegrann i bena på kveldene, men ikke noe særlig nevneverdig..

♥ Utstyr: Fått kjøpt mitt første sett som jeg la ut bilde av her tidligere..:).. Har jo kjøpt to par sengesett også, tror ikke jeg har fått vist de, men de har lagt pent i pakken siden jeg kjøpte de..:P Blir nok et bilde eller to når jeg har redd opp dynene :)

♥ Neste kontroll: Ctg 4.9 og ultralyd 5.9

♥ Sykehusbag: Fortsatt ikke påtenkt. Vil jo mest sannsynlig både ha tid til å pakke sykehusbagen, bag til Joachim og rekke innom en del vaktskifter før minsten kommer, så ikke noe stress med bag'er her i gården..:)

♥ Matkick: Vært forholdsvis rolig med dette i det siste, fortsatt smaker jo pomm fri helt himmelsk...:P

Viktige datoer, funnet på babyverden(tror ikke alt stemmer helt med datoene, men krysser jo av etterhvert)
Hjertet begynner å slå 19.februar
Embryoet beveger seg 14.mars
Alle indre organer er formet 21. mars
Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster 21.mars
Risiko for spontanabort avtar 4. april
Kvalmen avtar for de fleste 11. april
Kjønnet begynner å bli tydelig, ikke på ultralyd 18. april
Fosteret svelger og tisser 2. mai
Tid for ordinær ultralyd 22 mai.
Du kan kjenne fosterets bevegelser 16. mai
Fosteret begynner å få et søvnmønster 30. mai
Fosteret begynner å høre 20. juni 
Ni av ti barn overlever om de blir født nå 18.juli
Mange fostre legger seg med hodet ned nå 22. august



Så, over på den generelle oppdateringen! Hva har skjedd siden sist. :) På torsdag dro vi til Hovden på hyttetur, gjett om Joachim syntes det var gøy da! :) Så gøy at da jeg hentet han i barnehagen igår så ville han at vi skulle dra på en ny hyttetur da, og i går kveld lekte han at han skulle dra på hyttetur med trehjulssykkelen sin og jeg måtte være hos besteforeldre mens han var på hytteturen..:P

Hytteturen var kjempekoselig, vi dro sammen med min bror og hans familie og min søster var også med. :) Men jeg merker så absolutt at jeg ikke var hjemme, hadde ikke helt den samme tryggheten med å bare kunne dra inn på sykehuset hvis det var noe, og helt andre rutiner enn hjemme, så jeg var nok litt i høyspenn til tider på grunn av at jeg ikke hadde full kontroll over når hun beveget seg sist og hvor mye hun beveget seg osv.. Derfor blir det absolutt ingen hyttetur igjen før minsten er ute..:)


Så, idag var jeg på ny kontroll på sykehuset, med ctg og ultralyd. :) 

Da vi satt på venterommet før ctg'en fikk jeg også en telefon fra kontoret til gynekologen jeg går til. De hadde fått svar på blodprøvene jeg tok der sist angående antistoffet som ligger å lurker i kroppen min, og ville ha en ny prøve idag eller imorgen.. Jeg dro jo selvsagt rett ned dit for å få tatt en ny prøve. Syntes det var litt skummelt at de nå ville ha ny prøve med en gang og ikke om et par uker som det har vært tidligere, men samtidig er det jo godt at de tar det alvorlig og sjekker grundig. :) 



Ble tatt imot av samme jordmor som tok oss imot da Nora Sofie var død, så dette var litt småspesielt, men samtidig litt godt.. litt godt at hun har tatt en ny ctg på meg som var helt fin :) Faktisk så måtte jeg ligge lenger enn vanlig på ctg'en fordi minsten var så aktiv, og jordmor ville se at hun roet seg også..:)
På ultralyden etterpå kom vi inn til ei hyggelig og grei lege som sjekket vår dyrebare prinsesse så grundig man kan sjekke :) Tok masse mål, noe som ble bittelitt vanskelig siden minsten fikk hikke når vi kom inn dit, men litt utfordringer må jo disse legene få.;)
Ultralyden viste at morkaken fungerer helt fint, god blodgjennomstrømning, helt normal mengde fostervann og ei helt perfekt lita jente..:) Ganske så på gjennomsnittet ligger hun, og hun er estimert til å veie ca. 2200g nå, så foreløpig ser det ut til at minsten faktisk også skal bli minst til fødselen også..:) For å ta igjen storesøster må hun jo legge på seg 1500g på 2 uker, og det tror jeg er litt urealistisk..:)

Bare krysse fingrene for at det ikke øker noe! :)


Og til sist, magebilde kommer imorgen! Skulle jo tatt idag, men ble litt stress med alt på morgenen, så derfor kommer det et bilde imorgen.. :)

fredag 17. august 2012

Gravidtåke?

åh kjære tid, jeg har gått rundt i hele dag og vært bombesikker på at det er torsdag! Men, så, plutselig for sånn ca. et minutt siden så jeg på kalenderen og den viste at det var fredag!.. Jeg kan jo ikke unnskylde meg med ammetåke enda så jeg får ta å unnskylde meg med "gravidtåke" istedet.

Var en liten tur innom legen på morgenen idag med Joachim, alt helt fint, kom til barnehagen og da skulle de tenne bål, noe de ihvertfall gjør hver fredag. Lager mat på takka. :) Og da vi gikk ble vi ønsket "god helg", og jeg tenkte med meg selv at hun helt sikkert hadde fri imorgen.. og det har hun jo, sammen med de andre barna og de andre ansatte, for det er jo LØRDAG!...
Så da ligger jo alle klærne osv til Joachim igjen i barnehagen, som da egentlig skal hjem hver helg, og klistremerket han fikk hos legen ligger jo også igjen.. bah, typisk altså..

Men men, det går seg vel til det også, jeg husker ihvertfall hva han har av klær osv der, så han ikke ender opp uten skift eller andre ting..:)

Jeg håper jeg ikke blir så veldig mye verre i husken etter at minsten har kommet, var jo "litt" preget av ammetåken med Joachim. Da kunne jeg jo f. eks be Johan om å legge Joachim tilbake i sengen sin etter at jeg hadde ammet, enda jeg hadde gjort det for lenge siden selv og dette skjedde vel et par ganger ihvertfall..:P Og ved et annet tilfelle begynte jeg å lete etter Joachim i sengen vår, og ja, jeg hadde lagt han tilbake i sengen sin da også..:P Tydeligvis var jeg jo verst om natten, så kanskje det holder seg sånn?..

Jeg skal ihvertfall klare å huske på at det er planleggingsdag til tirsdag! Da skal jeg en tur på sykehuset igjen også, så det burde jeg jo klare å huske..:P
Og til torsdag drar vi på hyttetur etter barnehagen! :) Da vender vi snutene mot Hovden og skal kose oss på hytte der med min bror og hans familie. :)

mandag 13. august 2012

Kontroll på sykehuset

Idag var det tid for første vanlige jordmorkontroll på sykehuset, og den var så vellykket som den kunne få blitt! :) Helt fantastisk person!

Først snakket vi litt, og hun skulle legge inn et notat på meg om at jeg skulle få litt "fri tilgang" til å komme inn til ctg-registrering. Alle skal jo få muligheten til å komme inn på en sjekk hvis de er urolige, men nå har jeg blitt nektet en gang, og det skal ikke skje igjen. Derfor er det litt betryggende at det står i journalen min i tilfelle jeg skulle møte på noen som ikke syns det er nødvendig at jeg kommer inn..
Videre når det nærmer seg mer termin så ser de an min psyke, hvis jeg ikke takler å gå til termin så setter de meg heller igang litt før. Og får jeg veldig problemer med å sove så kan jeg evt få noe å sove på.
Veldig betryggende for meg å vite at alt ansvar ligger ikke på meg, jeg holder en åpen dialog med sykehuset om hvordan det går med meg, så tar de beslutninger sammen med meg om hva som skjer videre. :)
Fra mitt ståsted nå så tenker jeg at jeg heldigvis sikkert kommer til å klare meg uten noe å sove på, jeg sovner jo heldigvis lett og er heller ikke så glad i å ta noe særlig medisiner mens jeg er gravid.
Men det er jo noe med det at tilbudet er der hvis jeg skulle trenge det.

Etter å ha snakket litt, sjekket hun leiet, og gjett hvem som har holdt seg i hodeleie siden snuingen?! :D
Nå må hun bare holde seg sånn videre også, så skal jeg være så fornøyd og blid at..:P Egentlig ganske rart hvordan leiet har så mye å si for min trygghet, sjansene er jo så mye større for at alt går helt supert og normalt ved vaginal fødsel og barnet er i hodeleie, så håper og krysser alt jeg kan krysse for at det holder seg sånn! :)
Og etter å ha sjekket leiet ble det tid for ctg-registrering. Den gikk helt supert og selv om jeg egentlig er litt tidlig ute til å ha ctg-registreringer, så toppkarakter ble det, med en lang og fin registrering og masse liv mens registreringen holdt på :)

Nå er jeg lett til sinns igjen og skal nyte denne fine dagen til det fulle! :)

fredag 10. august 2012

Redselsfulle dager

Jeg tror logikken min har tatt ferie.. Og kommer helt sikkert ikke tilbake før etter fødselen...
Har begynt å få en helt vannvittig lammende frykt for at minsten skal dø. Føles som om magen min er en tikkende bombe. På en måte som om alle mager er en tikkende bombe, bare at bomben normalt ikke pleier å gå av før en god stund på overtid. Sist gikk bomben av i uke 35+3(etter min regning av et svangerskap på akkurat 40 uker)
Idag er det nøyaktig 5 uker igjen til jeg er på samme tidspunkt i svangerskapet hvor det gikk galt sist. Høres lenge ut, men hver eneste dag går, jeg kan ikke pause eller spole tilbake,  hvert sekund er et sekund nærmere "dommedag"..

Jeg er så redd for at hun skal dø, for at jeg må igjennom enda en dødfødsel, for at jeg nok en gang skal gå glipp av alle de første tingene.
Helsepersonell sier gjerne at  helsekortet mitt ser jo så bra ut og at dette kommer til å gå bra.. Hjelper ikke meg noe det igrunn, for helsekortet mitt så jo helt fint ut sist også.
Hvilke liv er det som fortsetter som vanlig hvis mitt barn dør? Jo, alle andres, alle som sier at dette kommer til å gå helt fint, ingen problemer, alt ser bra ut på helsekortet, det er jo deres liv som fortsetter som normalt, det er vi som blir liggende igjen i grøfta. Med mindre det er noen i helsevesenet som gjør en grov feil som gjør at barnet mitt dør, så fortsetter alle andres liv som før.
Av og til føler jeg at andre og noen i helsevesenet synes det er unødvendig av meg å gå så ofte til kontroller når helsekortet er så fint. At det er tåpelig, min frykt er "ubegrunnet".

Enkelte perioder har jeg mest lyst til å bare troppe opp på føden og be om at de henter henne ut, og de som kjenner meg vet jo hvor redd jeg er for keisersnitt, men frykten for å miste barnet mitt er større enn frykten for å bli kuttet opp..
Såklart er jo drømmen min å kunne føde vanlig, helst ha henne i hodeleie og kunne få henne opp på brystet, at pappaen får klippet navlestrengen. At vi får oppleve en levende liten skatt som skriker, ser på oss og klemmer oss i fingeren..

Finnes ikke noe ord som beskriver godt nok hvor utrolig lyst jeg har til å oppleve dette. Ventetiden føles så uendelig lang, selv om det "bare" er 9+4 uker igjen, så er jo dette de verste ukene for meg. Det er nå jeg begynner å føle at jeg veksler mellom å ikke fungere, kobler ut alle følelser, blir reservert, orker ikke ta så mye kontakt med andre.
Jeg har hele tiden trodd at jeg ikke kom til å bli så redd så tidlig som jeg har gjort. Hele tiden sett for meg at jeg kom til å takle dette sånn tålig greit, at jeg ville klare greit å klamre meg fast til fakta og statistikker. Men statistikker og fakta gir meg ikke så mye trygghet lenger, hva skal jeg klamre meg til? Det eneste som hjelper litt til nå er andre historier, andre som har opplevd det samme og fått så og så "mange" friske barn etterpå..
Statistikk hjelper meg ikke lenger, for jeg har erfart at noen må være på feil side av statistikken.

Søvnen har også begynt å plage meg litt sånn smått, og nå er jeg så utrolig takknemlig for at jeg stort sett sovner lett. Jeg vet jo det er helt normalt at man i slutten av svangerskapet begynner å sove lettere, våkner mer lett. Så det er jo helt greit det, jeg skjønner den liksom, men de fleste vet jo at det er når man er trøtt at de vonde og vanskelige tankene kommer, gjerne ulogiske tanker også..
En av de første nettene jeg våknet opp på natten hadde jeg vel et lite angstanfall også. Husker ikke drømmer så veldig godt lenger, hjernen min har vel litt "overload" for tiden, så å huske på drømmer er vel ikke noen stor prioritet. Men jeg husker gjerne litt sånn småglimt, og den natten hadde jeg følelsen av at jeg hadde drømt noe om baby og død.. hva det var og alt annet aner jeg ikke, men det var disse følelsene som hang i meg. Våknet opp og var glovarm, litt tett luft på rommet, så jeg gikk på do som jeg da like gjerne må når jeg våkner nå, kom inn igjen på rommet, lot døren stå oppe så det kunne komme litt ny luft inn, prøvde å legge meg ned men måtte sette meg opp igjen etter kort tid. Føltes som om hjertet begynte å galoppere av sted, svetten begynte å renne fra hodet, og begynte å føle at det å puste ikke hjalp noe; den følelsen av at man kan puste så mye og dypt man bare vil men kroppen tar ikke opp noe av oksygenet.
Så måtte jeg sette opp verandadøren på soverommet også, så sette meg ned igjen og prøve å la den logiske delen av meg roe ned den krakilske og kaotiske følelsesdelen av meg.. Tanker som at jeg plutselig hadde fått akutt svangerskapsforgiftning og at nå skulle jeg dø var en av de mange ulogiske tankene som svevde rundt og rundt om i hodet mitt. Tanker som at nå kom jeg til å dø, og da var det jo ihvertfall min feil at barnet mitt døde også..

Ulogiske tanker, ja. Men de er der likefullt. Sånn er det jo med all angst, helt ulogisk ja, alle ser jo det, men tankene, redselen og følelsene er der likefullt.

Jeg vil ha med meg hjem et barn fra sykehuset denne gangen, jeg vil bruke sprinkelsenga, sengesettet jeg har kjøpt, vogga, klærne. Jeg vil få barnet mitt med meg hjem, jeg vil få leve som en familie på fire..
Og jeg er livredd for å ta feil valg. Livredd for å si at jeg ikke vil bli satt igang før termin på grunn av at jeg er redd for å måtte ta et hastesnitt og så dør hun før termin.