litt diverse og mye pappaperm..

Ja, det er veldig lite aktivitet her om dagene, og det må det nesten være i disse travle tider.

I sommer har vi hele tre bryllup vi er invitert i, veldig koselig med bryllup da, absolutt. Og i det ene har jeg fått æren av å være forlover, og det bringer jo også med seg litt arbeid. koselig arbeid da vel og merke, for alt er jo for at bruden skal få det så greit som mulig <3

Videre nekter jo fortsatt min lille tulle å ta flaske eller sutt.. Sutten er jo ikke så farlig, verre med flasken, ihvertfall mtp utdrikningslag og bryllupene og det faktum at pappaen skal ha sine tre måneder med pappaperm i juni, juli og august..
Merker jeg blir irritert på politikerne som trer pappapermen ned over hodene på alle. Og misforstå meg rett, jeg er absolutt for pappaperm og at fedrene skal få litt tid hjemme med barnet for å bli bedre kjent og et lite pluss at de får se hvor mye jobb det faktisk er.. Men, jeg skulle ønske de kunne fortalt meg hvordan man skal kunne amme hele det første året og samtidig flette det sammen med fars 3 måneder med perm. Jeg skal jo ut i 80% sommerjobb i turnus for å så være tilkallingsvikar resten av permisjonen hans.

Jeg kommer jo selvsagt til å gjøre alt jeg kan for å opprettholde ammingen så godt det lar seg gjøre, men prøve å forberede meg på at det kan ødelegge mye av de rutinene vi er inne i nå.
Og en annen ting, hvorfor skal det liksom være en dårlig ting at jeg ønsker å være mor og ønsker å være hjemme med barnet mitt så lenge som mulig? ønsker å være barnets første stabile tilstedeværende person gjennom det første året hvor enormt store ting skjer enormt fort.. Å jeg sier ikke her at fedre ikke er stabile og tilstedeværende, tvert imot. Min kjære er så absolutt det, stabil tilstedeværende og god far. Men jeg har bært dette barnet i 9 måneder, jeg fødte, jeg ammer, jeg er tilstede og tilgjengelig døgnet rundt. Hvorfor kan jeg ikke få lov til å ønske å være med min datter det første året uten å føle at alle andre syns jeg ikke unner far å være hjemme med henne? Helt optimalt skulle jeg ønske de heller økte permisjonstiden til 1 år og tre måneder, så det kan bli litt lettere for flere når og hvordan de vil at far skal ha sine 12 uker.

Egen opptjeningsrett til far hadde jo også vært helt fantastisk! For det er jo også helt teit spør du meg at far skal ha 12 uker(14 uker etter 1.juni/juli vel) men ikke har egen opptjeningsrett. Det skulle han jo absolutt hatt så lenge disse ukene faller fra hvis far ikke kan/ønsker å være hjemme. For det er det ikke alle fedre som ønsker. De finnes faktisk, og de skal ikke bli kjeftet på for det, for noen fedre er ikke dette noe de ønsker. det er jo akkurat som at det finnes mødre som ikke ønsker å gå hjemme med barnet i et år, jeg har møtt de også. Det er bare sånn det er, vi er alle forskjellige og har forskjellige ønsker og meninger, så hvorfor får vi ikke lov til å bestemme selv hvordan vi vil ha det?
Far er far og mor er mor. Sånn skal det være, kjønnsrollemønster er jeg imot å "viske ut". La far få være far og la mor få være mor. Og la familien få se på ønsker og behov selv.

Helt ærlig plages jeg virkelig av at Tomine ikke tar flaske og det snart bare er en måned igjen til jeg går ut i jobb i 3 måneder.. og i tillegg er hun veldig knyttet til meg og vil ofte bare roe seg hos meg. Jeg er veldig nervøs for å begynne å jobbe. Jeg vet hun vil være i fullstendig trygge, omsorgsfulle og gode hender, men jeg hater tanken på at hun kanskje vil grine mye den første tiden, jeg hater tanken på å gi fra meg kontrollen.. skulle ønske jeg vant i lotto, da kunne vi kost oss hjemme begge to med henne frem til barnehagestart, latt overgangen gå litt roligere og slippe å stresse med å prøve kopper og flasker for å få henne til å drikke av noe..