søndag 30. september 2012

Hormonelt tankesurr.....

Jepp... jeg sitter her fortsatt med veldig stor mage.. Har strikket på meg senebetennelse og er selvfølgelig veldig irritert og sinna på det... Da kan jeg jo ihvertfall bare glemme å strikke ferdig det hentesettet jeg hadde lyst til å strikke til minsten...

Får helt fnatt...ingenting er klart, enda jeg føler jeg har jobbet rumpa av meg for å få ferdig alt sammen innen hun har tenkt å melde sin ankomst... Senga må monteres på rommet hennes, aller helst skulle jeg ha fått de nye klistremerkene og fått bytta ut de hersens klistremerkene som ikke vil henge ordentlig på kommoden hennes. Lekegrinda skal opp, vogga skal opp, kasse med krabbeteppe, leker, pumpe osv skal ned fra loftet og gjøres klart, så er det jo resten av den obligatoriske ryddinga og vaskinga... Min og Joachim sin sekk skal pakkes.. Alt tar jo tid, men det finnes ikke en fjerneste sjanse i havet for at jeg rekker å få alt ferdig før hun kommer..

Jeg er stresset, sinna, redd. Nervene blir dratt i alle retninger, hva om det går galt hvis jeg blir satt igang, hva om det går galt hvis jeg venter for lenge, ber jeg om å bli satt igang og ting går galt, selvfølgelig vil jeg for alltid skylde på meg selv. Og hvis jeg ber om å vente og det går galt da, samme skyldfølelse vil nok for alltid hjemsøke meg da også.. Ingenting var klart da vi ventet Nora Sofie, jeg ville ha absolutt alt klart denne gangen, alt for at alt skulle være annerledes, men ingenting er jo klart nå heller.. Jada, det er mye mer klart, men huset er ikke klart for ei lita prinsesses ankomst..

Føler absolutt alt er kaos, det er kaos i hodet og kaos rundt meg.. Huset er jo sånn sett heldigvis ikke kaos i den forstand, men jeg vil ha det perfekt.. Ingenting annet enn perfekt er bra nok for barna mine..

Og så, oppi alt, senebetennelse... topp.. økende bekkensmerter i rygg/rumpe.. supert når jeg nesten må opprette et prosjekt på å snu meg i senga.. Og selvfølgelig den siste irriterende plagen nå, veldig vondt i rygg.. Altså ikke i svaien, neida, øvre del av rygg, sånn ca midt mellom/under skulderbladene.. Så det å sitte oppreist gjør vondt, ingenting hjelper annet enn å sitte å avlaste ryggen mot sofa/stolrygg..

2 kommentarer:

  1. Hei, dette høres ikke særlig bra ut.......Har du ingen til å hjelpe til med tingene som står igjen ?
    Du blir ikke satt i gang da, så du slipper å gå helt frem til termin ? Høres helt galt ut for meg at du skal gå å ha så vondt og være så redd og urolig. Det må jo bare være en kjempe påkjenning .........L

    SvarSlett
  2. Uff hørtes ikke godt ut :(

    Kan ikke samboern din sette sammen senga og diverse mens du er på sykehuset ? Eller med en gang dere kommer hjem.. Jeg skrudde sammen våres alene og det tok meg 45 minutter.. Så det greiern :)

    Ønsker deg masse god bedring.. Følger spent med her hver dag :D ♥

    SvarSlett