Fødselshistorien

1. oktober hadde jeg kontroll på sykehuset, hvor en igangsetting skulle vurderes. Det ble tatt ultralyd og jeg ble sjekket, legen som sjekket meg den dagen kunne ikke kjenne noen åpning pluss at jeg fortsatt var ganske umoden men heldigvis mer moden enn uken før.

Så plutselig satt vi der i hver vår stol, og jeg fikk beskjed om at jeg kunne bli satt i gang denne dagen. Før hun sa at jeg kunne bli satt i gang, spurte jeg om jeg kunne bli med Johan hjem en tur hvis det ble aktuelt med igangsetting for å pakke ferdig og levere Joachim til barnevakt.  Siden vi hadde time klokken 10 så ble det for sent å kunne være med hjem en tur, for de ville ha gjort meg klar først med klyx og ctg så fort som mulig før de startet med igangsettingen. Derfor ble det til at Johan dro hjem alene for å pakke ferdig og levere Joachim.  Jeg fikk tildelt et rom, fikk klyxet og ble satt på ctg.

Halv 1 fikk jeg gå å spise middag, og fikk beskjed om at de skulle sette modningspille etterpå og så fort det ble noen åpning skulle de ta vannet. Hadde på det tidspunktet noen få og uregelmessige rier. Da klokken ble ett kom legen som sjekket meg uken før, og han fant åpningen og ville prøve å ta vannet. Han prøvde, men noe skjedde og han fikk det ikke helt til.. Jeg sier det sånn, fordi jeg tror han enten klarte det eller at han fikk til en «rift» eller noe, så satt han inn en modningspille i stedet.  Han beklagde at han ikke fikk det til og at det ble vondt for meg og jeg ble satt på en ny ctg. Så kom Johan rett etter at legen og jordmoren hadde gått, og klokken 13.10 gikk vannet. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde med en gang, men fikk Johan til å ringe i snoren fordi jeg kjente jo at noe kom ut, men trodde først det bare var pillen som skled ut igjen.. Ikke så veldig lenge etter det skjønte jeg at det var noe annet som skjedde, men vannet kom i små puljer til å begynne med, så var nok derfor jeg ikke helt skjønte det. Da jordmoren kom inn hadde hodet mitt begynt å forstå at det mest sannsynlig var vannet som gikk, noe jordmoren bekreftet ganske fort.
Fostervannet var klart og fint, og jeg ble godt beroliget av det. Og da måtte jeg til med massevis av bleier og kladder. Da ble jeg veldig glad for at jeg aldri har opplevd noen spontan vannavgang hjemme, på butikken eller andre steder, for det var virkelig som jeg har lest, det føles som om man helt ukontrollert tisser på seg..

Så ble jeg jo liggende der lenge, neste gang de sjekket meg var vel i 7-8 tiden. De riene jeg hadde kjent tidligere på dagen var helt borte igjen. Men det hadde likevel skjedd litt, for da jeg ble sjekket igjen hadde jeg 3 cm åpning. Men det var fortsatt litt umodent, så de ville ikke sette drypp før jeg var helt moden, derfor fikk jeg en ny modningspille. Hadde jo jevnlige ctg’er gjennom hele dagen og kvelden, fikk besøk av ei venninne og masse gåing i trapper mellom ctg’ene..

Det ble ikke noe mer action den kvelden, så vi fikk beskjed om å legge oss til å sove, så skulle de starte på’an igjen på morgenen igjen.
Klokken 1 våknet jeg av tak i magen. Halvvåknet litt tidligere også, men da var nok ikke riene så sterke. Jeg begynte å ta tiden, og de varierte litt, men var i begynnelsen stort sett med 3-5 minutters mellomrom og mellom 30-60 sekunder lange. Så jeg lå og brukte rie-appene mine, og så jo etter hvert hvilken vei dette gikk. I 4 tiden begynte jeg å slokne mellom riene igjen, og de hadde dabbet av til å komme med 5-7 minutters mellomrom.  Klokken 8 våknet jeg igjen og da var all rieaktivitet borte igjen.

Jeg fikk meg frokost før det var ny runde med ctg før legevisitten. Visitten skulle vel være i 10-11 tiden, og legen kom, sjekket meg, 3 cm åpning men fortsatt umodent, så han ga meg ny modningspille, strippet litt, og var helt sikker på at jeg nå kom til å gå i fødsel.
Men etter denne kontrollen la hjerterytmen hennes seg på 160-170, noe de ikke godtok. Så ble liggende på ctg i halvannen time før hjerterytmen stabiliserte seg igjen på et normalt nivå.. Jeg var temmelig stresset og redd den perioden der.. De hadde en sånn «score» de brukte på fødende, og jeg hadde 3,5 kvelden i forveien og 6 etter kontrollen som akkurat ble tatt, når man hadde 10 på den scoren var man i aktiv fødsel.

Klokken 2 ble det ny sjekk, jeg var da helt moden, men tror ikke det var blitt noe mer åpning. Så da ble det bestemt at jeg endelig skulle inn på føden og bli satt på drypp.
Litt før 3 ble jeg satt på dryppet og litt etter 3 måtte de henge opp væske til meg pga hjerterytmen til gullet vårt igjen. Væsken hjalp og hjerterytmen stabiliserte seg fint igjen.

Tiden herfra husker jeg mindre og mindre fra, så hvis jeg ikke husker alt og alt til riktig tid, så er det jo fordi jeg gikk mer og mer inn i aktiv fødsel..:) Men jeg har fødselspartogrammet fra fødselen, så jeg har enkelte tider på hoveddelene som skjedde. :)

Min kjære lagde spilleliste på spotify før dryppet ble satt, med sanger han hadde tenkt å spille under siste del av fødselen..:P

Det tok ikke veldig lang tid før jeg begynte å merke riene og måtte begynne å puste meg igjennom de. Halv fire økte de dryppet mitt og litt etter halv fem fikk jeg lystgass.. Halv 6 økte de dryppet igjen, og klokken 6 sjekket hun meg, da hadde jeg 4 cm åpning og hodet var i bekkeninngangen, ganske høyt oppe altså. Rundt dette tidspunktet tror jeg at det var jeg begynte å få fryktelig vondt og ca. kvart over 6 skrudde de ned dryppet igjen. 10 på 7 fikk jeg epiduralen og klokken 7 sjekket hun meg igjen. Da hadde jeg 5 cm åpning og hodet var fortsatt i bekkeninngangen. Rundt omkring den tiden jeg fikk epidural ble jo også en sonde satt på hodet hennes, første gang hun prøvde fikk hun det ikke til, men det gjorde hun heldigvis den andre gangen, og det var den mest herlige lyden jeg hørte når høyttalerne pep ut de fantastiske hjerteslagene til min lille jente.

Tidligere i fødselen hadde jeg mange deja vu opplevelser med tanke på sist fødsel, det var helt merkelig å ligge sånn, høre stemmen min og føle jeg var tilbake til 11. november 11. Var flere ganger jeg begynte å gråte, hadde tusenvis av tanker i hodet mitt og klarte ikke å få ut noe annet enn tårer.

Jeg ble sjekket igjen litt over 7 da hadde jeg 6 cm åpning og hodet var kommet ned til over spina. Jordmoren fortalte meg senere at da hun sjekket meg da begynte hun å bli ganske nervøs for at hodet fortsatt var så langt oppe. Jeg har ingen tidsformening eller anelse om hva som skjedde rundt meg denne tiden.  Men jeg vet at Johan gikk ut for å ta den siste røyken rett etter jeg fikk epiduralen og Helene tok over for han mens han var ute. Jeg husker jeg våknet opp et par ganger av lystgassrusen innimellom av denne ekstreme trykketrangen, det var nok ikke så mange minuttene etter at jordmoren sjekket meg sist. Og hun hadde nok egentlig tenkt å gå ut igjen, men jeg husker hun sa noe i denne duren om at hun fikk sjekke meg en gang til. Og Helene fortalte meg i ettertid at jordmor nok så for seg at dette kom til å ta mye lengre tid og at hun egentlig hadde tenkt å gå ut. 

At hun sjekket meg husker jeg ingenting av, men klokken var da sånn ca 19.20 tenker jeg, og jeg hadde da full åpning og hodet var i bekkenbunnen, altså rett før hun kom. For klokken 19.23 var hun ute, og jeg presset henne ikke ut for jeg var så høy på lystgass da at jeg pustet henne ut fortalte jordmoren meg.  Noe som egentlig var til det beste siden det gikk så veldig fort.
Og spillelisten som Johan hadde lagt så flid i med å lage, da blant annet med eye of the tiger, noe fra star wars osv, sanger som han tenkte ville vært kult om ble spilt i det jenta vår kom til verden.. vel, den spillelisten fikk han ikke spilt siden det da gikk fra null til hundre på null komma niks..:P

Så er det jo andre ting jeg husker, men som jeg ikke klarer å putte inn i historien, for jeg aner ikke hvor de skal være hen..:P..

•  Jeg husker jeg på et tidspunkt skrek: «Få henne ut!» Og det var ikke fordi det var så utrolig vondt, men fordi jeg akkurat hadde hatt litt deja vu følelser fra forrige fødsel, og så kom jeg på at dette ikke var den gangen, og at hun levde, så jeg ville bare ha henne ut så fort som mulig mens hun enda var i live.  
• Jeg begynte å gråte på et tidspunkt fordi hjertelyden hennes etter at hun fikk sonde på hodet hørtes ut som et 80-talls sega spill, så begynte jeg å gråte på grunn av at jeg tenkte på et 80 talls spill mens jeg hørte på hjertelyden hennes (og alt dette foregikk i hodet mitt)
•  Jeg trodde jeg kom til å dø på et tidspunkt(dette foregikk også i hodet mitt) Syntes lystgassen virket «dårligere» enn sist, for jeg var mer «meg selv» og husket mer fra sist gang osv. Så en gang tenkte jeg at hvis jeg kommer til å få flere barn kommer jeg til å få mer og mer vondt, for lystgassen bare satt kroppen min ut av spill, jeg kunne fortsatt kjenne mye smerte og tankene var helt tilstede. Så kom jeg også innom tanken om at legene sikkert ikke visste hvor bevisst man kan være uten å reagere «kroppslig», og igjen at jeg kom til å dø.
• Jeg hylskrek at lystgassen ikke funka på et tidspunkt, og jeg husker jordmoren sa noe om at anestesilegen var opptatt på operasjonsbordet med en bilulykke, og selv om jeg ikke svarte tenkte jeg at det er mye viktigere at han er der enn at han kommer til meg. Så empatien og virkelighetsforståelsen var fortsatt inntakt..:P
• Jeg husker jeg hylskrek unnskyld til han som satte epiduralen, for jeg begynte å bøye ryggen min, og jeg lå jo med rier og lystgass og skjønte ikke helt at han ropte «ikke trekk ryggen til deg» til meg før han hadde ropt det noen ganger, og da måtte jeg jo sakte skyte ryggen fra meg igjen og så fikk jeg virkelig sagt unnskyld..
• Han sa også en gang noe om at han ikke ville ha min albue bak til han, Johan holdt meg jo i handa under riene og gjorde så godt han kunne å holde min albue vekk fra han stakkars anestesilegen. Men en gang fikk jeg med meg hva han sa, og jeg fikk rettet ut hele handa mi i en veldig fart så han ikke hadde albuen min faretruende nært.. Tror også han lo av meg på et tidspunkt, men det skjønner jeg veldig godt…:P
• Jeg brukte også varme risposer til smertelindring en god stund, noe som hjalp veldig godt, og det hjalp også veldig når Johan eller Helene presset risposen mot ryggen under riene.
• Jeg tenkte en gang at jeg aldri noen gang ville føde igjen..
• Det første jeg husker etter at Tomine kom ut var litt «rugging» i meg(som da mest sannsynlig var at de tørket Tomine) og masse «bakgrunnsstøy» som da var alle som snakket..Men det første jeg husker at ble sagt var Helene som sa dette(og jeg kan igjen ikke huske om det kommer i riktig rekkefølge): «Hun tisset på deg» og «Ann Helèn, hun er ute! Og klokka er ikke halv 8 engang!» (vi hadde gjetta på når hun kom til å komme. Jeg og Johan gjetta på at hun kom til å komme før tolv, og Helene ville være «vågal» og gjettet på at hun kom til å komme før 8.
• Jeg ba til Gud flere ganger under fødselen om at hun måtte komme trygt ut.