søndag 24. mars 2013

Å holde et barn i armene sine



Å holde et barn i armene sine,
høre pusten,
kjenne pustens lette bris mot huden.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
ikke trekker pusten.

Å holde et barn i armene sine som kikker nysgjerrig rundt.
Det ser deg,
smiler, ler og prater til deg.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
aldri får sett deg, ledd eller pratet med deg.

Å holde et barn i armene sine,
det gråter,
kanskje er det helt utrøstelig.
Det er ingen ubeskrivelig god følelse,
men likevel så utrolig godt,
sammenliknet med å holde et barn i armene sine som
aldri vil gråte.

Å holde et barn i armene sine,
kjenne varmen fra den lille kroppen.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
er kaldt.


10 kommentarer:

  1. Tårene renner her jeg sitter og leser ditt nydelige og virkelige sanne innlegg.

    Klem til deg

    SvarSlett
  2. Så nydelig, men samtidig vondt <3

    SvarSlett
  3. Så fint dikt. Har du skrevet det selv?

    SvarSlett
  4. Tusen takk, Ja, dette har jeg skrevet selv. :)

    SvarSlett
  5. Så nydelig :)
    Håper det er greit at jeg deler det på instagram. Prøvde å sende deg en mail, men fikk feilmelding på den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Charlotte, ja, det går fint :) den mailen er sikkert ikke aktiv lenger 🙈 men fikk varsel på kommentaren ihvertfall ☺

      Slett