Et lite livstegn

Jeg pådro meg en infeksjon tidligere denne uken, mest sannsynligvis livmorbetennelse som var behandlingskrevende, dog ikke på sykehus heldigvis! :) Så formen min har vært veldig klein tidligere i uken, men nå begynner den å komme seg, nå er det bare den vanlige ekstra søvnen som er gjeldene føler jeg :) Sloknet på sofaen med herlige lille Tomine tidligere idag mens herlige store Joachim hadde sin lur på soverommet. <3 Lå der og duppet en god stund frem til klokken plutselig var klokken kvart på fem.. :P Og Tomine, hun sov like godt, og tror hun kunne sovet sånn en god stund til, så at hun kommer til å bli like glad i å sove på magen som storebror, det tror jeg så absolutt. Men du og du så koselig det er å ha et lite nurk sovende på brystet, alle de små koselydene, grimasene når hun strekker seg, likhetstrekk.. <3<3 åh, skulle ønske dette kunne vare evig... <3

Hun vokser og koser seg masse. :) Var litt vansker med ammingen i starten ettersom hun sov så ekstremt godt og jeg måtte vekke henne for å få i henne mat, og det var ikke alltid jeg klarte vekkingen helt heller.. Hun ammet stort sett i søvne den første uken, men da hun var en uke gammel, og jeg syntes hun ikke tisset nok, så ble det rett og slett litt "tvangsforing", fant frem pumpen, pumpet meg og ga henne flasken rett etterpå. Tenkte rett og slett at jeg heller pumper meg ørten gangen i døgnet enn å lure på om hun får i seg nok mat.. Men det gjorde virkelig susen, for etter det har hun spist som en helt og jeg slipper å vekke henne for å få i henne mat, nå våkner hun og da skal hun ha mat :) <3

Men dette var bare et lite livstegn fra oss, begynner å komme i skikkelig rutine med amming og sånne ting, så håper på å snart få litt mer overskudd også, så skal jeg få oppdatert litt mer her om alt..:)

Plutselig var hun her!

I går kveld klokken 19.23 kom vår nydelige lille Tomine til verden<3  3776g og 53cm ren lykke! :-):-) Tenk, nå har vi verdens fineste gutt, verdens fineste jente og himmelens fineste wngel.<3<3 Hun er også veldig så lik sine storesøsken,!<3<3 nå koser vi oss bare på sykehuset og blir kjent med  hverandre og får god rutine på amminga. <3 kommer nok med fødselshistorie og sånn når vi har kommet oss hjem :-)

Hormonelt tankesurr.....

Jepp... jeg sitter her fortsatt med veldig stor mage.. Har strikket på meg senebetennelse og er selvfølgelig veldig irritert og sinna på det... Da kan jeg jo ihvertfall bare glemme å strikke ferdig det hentesettet jeg hadde lyst til å strikke til minsten...

Får helt fnatt...ingenting er klart, enda jeg føler jeg har jobbet rumpa av meg for å få ferdig alt sammen innen hun har tenkt å melde sin ankomst... Senga må monteres på rommet hennes, aller helst skulle jeg ha fått de nye klistremerkene og fått bytta ut de hersens klistremerkene som ikke vil henge ordentlig på kommoden hennes. Lekegrinda skal opp, vogga skal opp, kasse med krabbeteppe, leker, pumpe osv skal ned fra loftet og gjøres klart, så er det jo resten av den obligatoriske ryddinga og vaskinga... Min og Joachim sin sekk skal pakkes.. Alt tar jo tid, men det finnes ikke en fjerneste sjanse i havet for at jeg rekker å få alt ferdig før hun kommer..

Jeg er stresset, sinna, redd. Nervene blir dratt i alle retninger, hva om det går galt hvis jeg blir satt igang, hva om det går galt hvis jeg venter for lenge, ber jeg om å bli satt igang og ting går galt, selvfølgelig vil jeg for alltid skylde på meg selv. Og hvis jeg ber om å vente og det går galt da, samme skyldfølelse vil nok for alltid hjemsøke meg da også.. Ingenting var klart da vi ventet Nora Sofie, jeg ville ha absolutt alt klart denne gangen, alt for at alt skulle være annerledes, men ingenting er jo klart nå heller.. Jada, det er mye mer klart, men huset er ikke klart for ei lita prinsesses ankomst..

Føler absolutt alt er kaos, det er kaos i hodet og kaos rundt meg.. Huset er jo sånn sett heldigvis ikke kaos i den forstand, men jeg vil ha det perfekt.. Ingenting annet enn perfekt er bra nok for barna mine..

Og så, oppi alt, senebetennelse... topp.. økende bekkensmerter i rygg/rumpe.. supert når jeg nesten må opprette et prosjekt på å snu meg i senga.. Og selvfølgelig den siste irriterende plagen nå, veldig vondt i rygg.. Altså ikke i svaien, neida, øvre del av rygg, sånn ca midt mellom/under skulderbladene.. Så det å sitte oppreist gjør vondt, ingenting hjelper annet enn å sitte å avlaste ryggen mot sofa/stolrygg..

Magebilder. :)

Her kommer en bitteliten oppdatering med magebilder..:) Endelig fikk jeg summet meg til å ta nye magebilder, så nå får dere jo se hvordan magen har vokst i forhold til sist jeg la ut her, som da var i uke 33, så fire uker siden sist..:P

Uke 37+2 <3

 Uke 37+2 forfra. <3

Uke 37+1 med Joachim <3

Også legger jeg ut dette også, selv om jeg ikke er kommet så langt enda, rett og slett fordi jeg ikke tror jeg kommer til å gå så langt denne gangen..:) Dette bildet er altså tatt i uke 39+6 med Joachim, dagen før termin og dagen før fødselen startet.. :) <3 Skikkelig basketball <3

Tur på føden.

Ser det nesten er en uke siden sist innlegg, og det er strengt talt egentlig ikke meningen altså, så beklager det. :) Hadde litt å gjøre med å stelle istand til jentekveld på lørdagen som var her, så har hatt endel andre ting å henge fingrene i..

Men, idag måtte jeg altså innom føden en tur, eller, ble jo sånn sett poliklinikken siden de har mandager og tirsdager til dette her.. Men føden ble ringt og inn kunne jeg komme med en gang.
Minsten har vært rolig i går og fortsatte med å være rolig idag. Kjente litt liv på morgenen idag, og trøtt som fy la jeg meg etter å ha levert Joachim i barnehagen. Da jeg våknet igjen kjente jeg jo fortsatt denne uroen som gnagde i meg, hvorfor er hun så rolig? Begynte å dytte i magen, dyttet og dyttet og dyttet.. Ingen respons på det, hun flyttet seg vel bittelitt en gang, men ikke nok til at jeg klarte å legge uroen fra meg. Jeg kjente jo at hun ikke var død, for det var jo et hav av forskjeller når jeg dyttet i minsten nå og da jeg dyttet i Nora Sofie før jeg ringte føden den skjebnesvangre dagen i fjor.
Minsten ga "motstand" hvis jeg kan si det sånn, hun var jo ikke slapp, hun skulle ligge sånn hun lå og ville ikke rikke på seg.

Så bestemte jeg meg for å ringe, jeg hadde time til kontroll imorgen halv 9, men så lenge orket jeg ikke å vente.. Inn kom vi jo, og jeg ble kobla på ctg.. Ut av høytalerne kom den mest fantastiske lyden som finnes, nemmelig hjerteslaga til minsten. <3 Ble liggende ganske lenge på ctg'en. Hun våknet litt til liv da som hun pleier heldigvis. :) Men så flyttet hun seg litt, så jordmor måtte finne ny plass, og så gikk maskinen tom for ark, og da hun kom inn for å skru av ctg'en, hadde ikke minsten bevegd seg omtrent siden hun måtte bytte ark.. Derfor måtte jeg få litt sterk saft og sitte lenger på ctg'en så hun kviknet til igjen, noe hun heldigvis gjorde etter en liten stund. :)
Inn til legen etterpå, siden det står i journalen min at jeg løpende skal vurderes for igangsetting, pluss at han tok ultralyd for å forsikre seg om at alt var bra. Dette var en lege som virkelig snakket fra levra, men på en sånn måte at han ikke var uprofesjonell eller ufølsom. Han tok alle mål, så at det var godt med fostervann og sjekket blodgjennomstrømning i navlesnoren. Alt var i sin skjønneste orden. :) Videre spurte han meg om jeg ville at han skulle sjekke evt. åpning osv, noe jeg takket ja til for å få en liten pekepinn selv på hvordan ting lå an.. Og her var det jo pittelitt åpning, men sånn ca 3cm livmorhals, så ganske liiite modning med andre ord.

Dermed ble jeg satt opp på ny time til mandagen igjen, tror vi skal tilbake til samme lege da, men det aner jeg jo ikke.. Det var jo egentlig ikke noen ledige timer til mandag, men ble satt opp likevel, så får jo bare se hvordan det blir da igjen. :)
Nå blir det jo nesten bare å vente til fredagen når jeg skal til gynekologen igjen.. Syns nesten det er litt lenge å vente, men har jo hele tiden tilbudet om å komme inn på føden hvis jeg trenger en sjekk. Så det skal nok gå bra, trenger jeg å komme inn så kommer jeg inn..:)

Så det var den lille oppdateringen fra meg, og skal prøve å ikke vente så altfor lenge med å oppdatere igjen..:)

Statusoppdatering

♥ Termin: 16. Oktober

♥ På vei: 36 uker

♥ Igjen til termin: 4 uker

♥ Utålmodig: Nei, utålmodig er fortsatt feil ord.. Jeg er veldig klar for å få henne ut, men det er ikke fordi jeg er lei av å vente, hadde det vært best for henne hadde jeg gjerne ventet enda et halvt år.. Men jeg er redd for at hun også skal dø, redd for at jeg nok en gang skal gå glipp av alle de første tingene og alle opplevelsene.. Har lyst til å få henne ut mens "leken er god".

♥ Aktivitet innenfra: Fortsatt godt med liv heldigvis.. Hun har begynt litt med sånn annenhver dag rutine nesten, at hun annenhver dag er veldig aktiv og har litt mer hviledag den andre dagen.. Men jeg kjenner fortsatt etter at hun er aktiv på de tidene hun pleier å være aktiv, og har hun vært over gjennomsnittet aktiv dagen før blir jeg ikke helt krakilsk hvis hun er litt roligere dagen etter.

♥ Fødselen: Nesten så jeg gleder meg, vil bare ha det overstått nå.. Få henne ut :) Nå har hun også lagt med hodet ned de to siste kontrollene, så det hjelper selvfølgelig på.. Men så fort jeg kjenner at hun har en liten snarvisitt innom tverrleie blir jeg ganske nervøs og redd igjen. Og gjerne ekstra nervøs for at hun snur seg til seteleie og ikke hodeleie etter å ha vært innom tverr.. Men heldigvis blir det sjeldnere og sjeldnere at hun er innom tverrleie, sist var i helgen en gang..

♥ Plager: Bekkenet kjenner jeg mer og mer. Men det er rart hvordan det går an å ha tre forskjellige svangerskap med tre forskjellige bekkenplager.. Nå den siste tiden sitter liksom bekkensmertene i nedre rygg/rompa.. Og jeg kjenner det hver kveld nå når jeg legger meg på siden, må bygge opp med pute og dyne mellom knærne for at ikke det skal være vondt å ligge på siden..

♥ Søvn: Nå har jeg begynt med å våkne for å måtte gå på do.. Er ikke hver natt jeg må enda heldigvis, men tenker det må ha noe med hvordan hun ligger..:)

♥ Hodet festet: Det skjer vel ikke før rett før fødselen/i første fase av fødselen på meg tenker jeg..Spurte jordmor om dette idag også, og hun sa det at det ikke hadde noen ting å si, så ingen uromoment at hodet ikke er festet..:)

♥ Kynnere: Fått litt mere av dette igjen, men de er ikke vonde.. Er heller ikke så veldig mye av de heller så..

♥ Tungt: Nå er det tungt ja.. :)

♥ Høygravid: Jaa :)

♥ Vann i kroppen: Litt i bena, merker det mest på kvelden og at skoa begynner å bli litt trangere..

♥ Utstyr: Har ikke kjøpt noe mere, men lurte på å ta en tur på ebay for å kjøpe en sånn nydelig "wubba nub"(tror jeg de heter, disse suttene med kosedyr hengende på) og en kjole/sett eller noe..

♥ Neste kontroll: Ultralyd hos gynekolog til fredag og tilbake på sykehuset på tirsdag.

♥ Sykehusbag: Begynt å tenke litt på denne, men har ingen hast med å lage den, etter all sannsynlighet trenger jo ikke vi å haste til sykehuset, så har ikke noe hastverk.. Men skal nok til uka eller uka etter igjen pakke sekken til Joachim så den er helt klar i tilfelle..:)

♥ Matkick: Nei, nå er det ganske rolig føler jeg, men det er sikkert andre som har noe å kommentere på at jeg spiser merkelige ting..:P.. Når det er sagt så vet jeg at smaksløkene mine er på total bærtur..:P

Viktige datoer, funnet på babyverden(tror ikke alt stemmer helt med datoene, men krysser jo av etterhvert)
♥Hjertet begynner å slå 19.februar
♥Embryoet beveger seg 14.mars
♥Alle indre organer er formet 21. mars
♥Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster 21.mars
♥Risiko for spontanabort avtar 4. april
♥Kvalmen avtar for de fleste 11. april
♥Kjønnet begynner å bli tydelig, ikke på ultralyd 18. april
♥Fosteret svelger og tisser 2. mai
♥Tid for ordinær ultralyd 22 mai.
♥Du kan kjenne fosterets bevegelser 16. mai
♥Fosteret begynner å få et søvnmønster 30. mai
♥Fosteret begynner å høre 20. juni 
♥Ni av ti barn overlever om de blir født nå 18.juli
♥Mange fostre legger seg med hodet ned nå 22. august 

Magebilde får rett og slett vente, men skal få tatt igjen før minsten kommer ihvertfall.. Blir litt kluss i "bilderutinene" når jeg er på kontroll på tirsdager..

Nattens tanker

Nettene er helt forferdelige nå i det siste.. Alt går helt fint frem til jeg våkner i ett sett, og i natt var den første natten hvor det å legge seg til å sove igjen ikke fungerte.  Det blir sikkert mange fler av de fremover.

Hvordan kan jeg klare å sovne igjen? Hormonene som inntar kroppen min nå gjør jo så jeg skal sove lettere om natten nå. Og tankene, følelsene, gjør at jeg blir liggende å tenke, gruble og frykte hvis jeg ikke er så utslitt at jeg sovner..
Er nesten som om det ikke nytter å være trøtt lenger for å få sove, jeg må være utslitt, øyelokka må dette igjen av seg selv..

Hadde jeg fått muligheten til å bli satt i gang i dag, hadde jeg takket ja på flekken. Spiller ingen rolle om kroppen ikke hadde vært særlig klar, jeg vil bare ha henne ut i live. Hadde fødselen startet av seg selv i dag så hadde jeg jo ikke fått noe lungemodningssprøyte, ikke hadde de prøvd å stoppe fødselen heller. Hun er jo helt ferdig, hun skal bare legge på seg frem til fødselen nå.

Det samme skulle Nora Sofie. Hun døde jo en uke og 3 dager etter at hun var helt ferdig. Minsten har nå vært i live 1 døgn lenger enn det storesøster fikk.
Føler jeg tøyer strikken allerede.

Vi var på ultralyd i går, fikk vite at alt var helt supert. Men jeg klarer ikke roe meg på det i natt. For, hvordan var det egentlig for Nora Sofie den siste tiden? Hadde det vært mulig å oppdage noe på ultralyd, eller hadde hun det helt supert hun også, frem til det plutselig sa stopp?..

Den enes død er den andres liv.. Så grusomt, så urettferdig. Så vanskelig. 

Jeg ville aldri vært foruten Nora Sofie, men jeg ville heller aldri vært foruten minsten. Men den brutale sannhet er jo at hadde Nora Sofie levd, så hadde jeg etter all sannsynlighet ikke hatt minsten med meg i dag.  Forferdelig. Jeg vil ikke være foruten noen av de, men jeg må, mot min egen vilje. Skulle gitt alt for å ha storebror og kommende storesøster her, ventende på lillesøster…

Her om dagen spurte jeg Joachim om babyen i magen kunne hete noe med Sofie? Om hun kunne ha Sofie i navnet sitt? Ja, sier han, med den største selvfølgelighet og blir med ett veldig oppspilt. Så bøyer han seg mot meg, og sier, jeg vil gi Nora fie en kos..
Jeg har også veldig lyst til å gi Nora Sofie en kos. Men vi kan ikke det. Vi kan bare pynte hos graven hennes og gi bamsesteinen en kos. 

Så bøyer han seg og gir magen min en kos, og jeg føler jeg må si til han at det ikke er Nora Sofie som ligger i magen min nå. Joachim svarer med en kjent trasstemme «jo», og igjen er jeg nødt til å si at det ikke er det, og om han husker hvor Nora Sofie er hen. Han ligger og kikker litt på fingrene sine før han sier lavt «himmelen».. 

Jeg har vært tilbakeholden hele dette svangerskapet med å si at jeg aldri kom til å klage over spark eller andre sånne ting, for jeg tenkte at jeg sikkert kom til å være litt normal gravid og ikke synes det er fullt så stas med masse spark i blære og ribbein osv. Men ikke en eneste gang har sparka til minsten gjort at jeg har fått noe som helst negative tanker. Ikke en eneste gang har jeg tenkt at hun godt kan slutte å sparke akkurat der. 

Hvert spark er ren lykke, hvert spark er et gledens tegn på at minsten lever og koser seg i magen.

Kjære lille jenta mi, hold fast, hold ut. Det er ikke lenge igjen, mye kortere igjen enn du har vært inni magen min. 

Titteskapet har blitt ferdig! Og magebilde fra 2009

Endelig fikk jeg summet meg til å gjøre ferdig titteskapet til sokkene til Nora Sofie, jammen godt å ha det gjort :)

Her kommer resultatet fra gårsdagens økt :)

Og så til magebildene... har tatt fra denne uken også, men hormonell og fel som jeg er om dagene, så blir jeg ikke fornøyd med bildene, og irriterer meg grønn over begge kameraene som bare tuller.. Speilrefleksen vil ikke ta nærbilder lenger, den har tullet lenge med det, men jeg har klart å sno meg litt unna med å gå litt lenger fra motivet sånn at det vil fokusere, og så gå nærmere igjen og få tatt bilde før jeg er for nærme og bilde blir uskarpt.. Dette går ikke lenger..:|..
Og kompaktkameraet har ikke alltid lyst til å fokusere der hvor jeg vil heller.. Så når jeg endelig har fått tatt et bilde hvor man ser magen greit og bildet ikke er skjevt, eller magen i ytterkanten/litt ute av bildet, så har kameraet funnet ut av at det ikke ville fokusere, så hele bildet bare er totalt uklart... Kjenner med hormonene mine om dagene så er det veldig mye jeg har lyst til å bare hive utfor verandaen....

I tillegg har jeg sovet ganske dårlig inatt, våknet i ett sett. Er jo vant med nå med å våkne for å snu meg, men når jeg da i tillegg må våkne et par tre ganger mellom hver snuing også, da blir det litt slitsomt, og ikke helt ideelt for den høygravide med overflod av hormoner.. Så, her kommer de første magebildene jeg har fra da jeg gikk med Joachim :) <3

Uke 35 liggende <3

Uke 35+1 stående <3 

Gjettekonkurransen!

Gjettekonkuranse.

Har sett litt andre gravidblogger som har dette, og fikk jaggu lyst til å ha en sånn en selv..:P.. Nå har jeg ikke akkurat noen premier til den som evt. vinner, men det holder vel med heder og ære?..:P

Uansett, here it goes.

1) Når tror dere at minsten i magen vil melde sin ankomst? Dato og klokkeslett

2) Hva tror dere minsten kommer til å veie?

3) Hvor lang tror dere hun vil være, og hodeomkrets?

4) Hvor lang tid tror dere fødselen vil ta?

Så får dere jo få litt informasjon om mine andre to og meg selv, så dere har noe å gå ut ifra. :)

Husker ikke alt helt nøyaktig fra meg selv, men jeg kom 9 uker før tiden, og var rundt 2100g. Hvor lang jeg var og hodeomkrets husker jeg ikke.
Min nydelige gutt Joachim kom 15.12.09 kl. 15.28. Han veide 4534g, var 54 lang og hodeomkrets 36cm. Fødselen startet på termindagen og tok 50 timer.
Så til min nydelige førstefødte jente, Nora Sofie. Hun kom 11.11.11 kl. 15.42, veide 3785g, var 52cm lang og 33cm i hodeomkrets. Fødselen tok 40 timer fra de første riene begynte å melde seg etter første modningspille som ble satt i 10 tiden på kvelden. Riene dabbet av og tror ikke jeg hadde noe særlig rier da de satt neste modningspille i 10 tiden(tror jeg) dagen etter.

Kommer nok sikkert til å få skikkelig helbom selv, for gjetting er ikke min sterkeste side..:P

Jeg gjetter på at minsten kommer 8. oktober,  kl. 14.15. Tror vekta kommer til å vise 4050g, 53cm lang og hodeomkrets på 34.
Fødselen tror jeg kommer til å ta en ca 25 timer.