Sorggruppe og morgendagen

Sorggruppa gikk egentlig veldig fint følte jeg.. Men vi ble jo så klart s-l-i-t-n-e.... Vi ble jo også fortalt at det var ganske vanlig, og at første møte pleide å være det tøffeste. Det møtet hvor vi får høre hverandres historier og går igjennom vår egen.. Det er klart det er tøft..
For meg var det ikke så vanskelig å gå igjennom Nora Sofies historie den kvelden, men det har nok veldig mye å gjøre med dagene i forveien. Onsdagen i forrige uke var min første dag på jobb, har jo fortalt om den, jeg satt å gråt på bakerste rad.. Torsdag ble det mye tårer og fredag ble det mye tårer.. Så kom lørdagen og jeg hadde første dag på "min" avdeling, da jobbet jeg sammen med en annen englemamma. Så ble jo naturligvis litt snakking og sånn der også.. Jeg har fått ut mye i dagene før sorggruppen og det var vel det som gjorde at jeg kanskje taklet det så "bra"?..

Det er godt å kunne fortelle om jenta mi. Det er ikke så ofte jeg får fortelle og det er ikke så mange som orker å høre heller, så det å kunne fortelle om jenta mi til noen som oppriktig vil høre, det er faktisk ganske godt. <3 Gå igjennom fra den lykkelige begynnelsen til den ufattelige slutt. <3

Ikveld er det jobb igjen for meg, ikveld og i morgen tidlig. Kvelden går heldigvis ganske fort på jobb, rutinene er liksom lagt opp til at det ikke er mye som skjer på en gang og lite som skjer innimellom taka... Det er en jevn strøm med ting som skal gjøres og så skal en plutselig hjem..:)
Men jeg skal helt ærlig innrømme at jeg har kjent litt på angeren over å ha takket ja til dagvakten imorgen når jeg la merke til hvilken dato det var.. I morgen er det 4 måneder siden jenta vår fikk vinger, 4 måneder siden hun brutalt ble revet vekk fra oss... 4 måneder siden hennes altfor korte liv tok slutt..
Men jeg skal jobbe imorgen, men jeg skal også ta hensyn til meg selv. De er alle der ute klar over min situasjon, de er klar over at opplevelsene mine er så utrolig sterkt i minnet mitt enda og jeg vet jeg får lov til å ta ting litt i mitt tempo..
Men at fredagskvelden slutter tidlig for min del, det har jeg allerede forberedt meg på. :)

Sorggruppe

Ikveld skal vi faktisk begynne i en sorggruppe. Kjenner jeg er litt urolig, men tror nok det skal gå helt fint. :)
Jeg tror nok at det som gjør meg litt urolig er at den eneste grunnen til at vi i denne sorggruppen kommer sammen i kveld er fordi vi alle har mistet barn. Den eneste grunnen til at jeg møter disse menneskene er fordi jeg har mistet Nora Sofie og fordi de har opplevd det samme. Den tragedien det er å miste et barn, sjansene er nok fryktelig små for at jeg hadde møtt og blitt kjent med disse menneskene hvis vi ikke hadde denne felles opplevelsen bak oss.. Det er litt sårt og vondt å tenke på..

Jeg kommer nok ikke til å fortelle så mye om dette med sorggruppa, det kommer nok heller mest til å være min opplevelse av dette. Dette er mye fordi jeg skal ikke utlevere noen på denne bloggen. Nå er det jo også heldigvis sånn at det som blir sagt mellom engleforeldre blir mellom engleforeldre. Og det er jeg veldig glad for, så derfor blir det også sånn at jeg ikke kommer til å fortelle noe om hva vi gjorde, hvor vi var hvordan de andre var osv, det blir kun mine følelser og evt. reaksjoner på sorggruppen jeg kommer til å evt. snakke om. <3

Så, nå skal jeg straks begynne å pakke tøy osv til gullgutten min så skal han sove hos besteforeldrene sine inatt. :) Grugleder meg litt til ikveld, men jeg tror nok at det blir mest godt. :) Det er jo så godt å få snakket om Nora Sofie, det er jo ikke så ofte en får sjansen til å gjøre det, så må jo benytte de sjansene en får. <3