En overraskelse i vente

Vel, her var jeg igjen, på nytt spent med et lite fantastisk liv voksende i magen. er akkurat 13 uker idag, så over den såkalte utrygge fasen.
Tror mange tenker jeg kanskje regner med det går helt greit denne gangen, ikke er engstelig osv. Men sannheten er at jeg fortsatt ikke ser for meg å sitte med et levende barn i armene mine i oktober.Vi har aldri vært så gode på dette med planleggingen, så termin er jo 9. oktober, termin med Tomine var jo 16. oktober, men ble satt igang 2 uker før tiden.
Dette har jeg et håp om å klare å ikke gjøre denne gangen. Jeg har hatt en fødsel som startet av seg selv og to som har blitt satt i gang i henholdsvis uke 35 og 38. De to igangsatte fødslene har vært mye verre enn den første som startet av seg selv. Frykten er der allerede nå, men jeg håper på å bli trygget mye i oppfølgingen og kunne klare å vente på at fødselen starter av seg selv, så sant det ikke går så mye over termin.....

Gleden er selvfølgelig stor over herligheten som vokser seg stor og sterk! <3

Og hvis noen skulle lure; dette er selvfølgelig ingen aprilsnarr!

Den evige frykten

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli sjalu på andre.. Sjalu på andre som får barn, og som slipper unne med en brøkdel av bekymringene jeg hadde..

Jeg begynner å virkelig kjenne at jeg er sjalu.. En helt annen følelse enn da vi akkurat hadde mistet Nora Sofie. Nesten en slags irritasjon på at andre kan gå å bare vente på at de små i magene bare skal melde sin ankomst. Som at det er den største selvfølgelighet. Spesielt har det vel også vært at jeg har hatt to på facebook med samme termindag i år som jeg hadde med Nora Sofie i fjor.
Kjenner at jeg ikke klarer å føle noen glede på andres vegne, jeg er jo selvfølgelig glad for at det har gått bra, men å klare å glede meg på deres vegne, det er for mye forlangt for meg for tiden..

Og i tillegg er Tomine igrunn vårt siste barn, men jeg er ikke klar for den tanken enda. Ikke klar for tanken på at jeg aldri skal gå gravid igjen, aldri kjenne et lite liv sparke i magen min, aldri ha et lite nyfødt barn i armene og alle de herlige første tingene de gjør.. Men dette er følelses-delen av meg.. Den logiske delen av meg vet at kroppen min trenger en god pause fra hormoner og graviditet, jeg skal ned igjen til normalvekten min, jeg skal nyte mine to barn og alt som skjer i livene deres fremover.

Livredd er egentlig nøkkelordet om livet mitt om dagene. Jeg klarer nok ikke å slippe tanken på ny graviditet fordi jeg går rundt i en konstant frykt for at det skal skje noe med Joachim eller Tomine. Vil det aldri ta slutt? Vil jeg aldri kunne slappe av igjen? Må Tomine komme over den alderen Joachim var i når han fikk kyssesyken før jeg kan slappe mere av? Må de ha kommet over ungdomstiden og alt de skal gjøre da for at jeg kan slappe av igjen? Eller vil jeg resten av livet gå rundt å være livredd for at noe skal skje med barna mine?

Jeg er sjalu på alle andre som bare kan slappe helt av. Som ikke frykter for sine barns liv. Som tar hver nye dag som en selvfølge.
Det er ikke bare glede som kommer frem når jeg tenker på jul, men så uendelig mye frykt også.. Jeg gleder meg så utrolig mye til å feire jul hjemme med familie, med Joachim og Tomine. Jeg gleder meg så enormt til å se all gleden i Joachim sine øyne, alle pakkene han skal få åpne, spenningen og forventningene.. <3 Men frykten henger så i. For jeg gleder meg jo så, og jeg vet jo så altfor godt at ting veldig fort kan snu.¨
Jeg er så redd for at Joachim ikke skal få oppleve sin tredje bursdag, sin fjerde jul, men sin første hvor han virkelig har forstått dette med å ønske seg ting og at det kanskje ligger noe av det innpakket under treet..
Og jeg er så redd for at Tomine ikke skal få feire bursdagen til storebror, ikke skal få feire jul sammen med oss.. Det er jo egentlig ikke ulogiske tanker, vi har jo et barn som ikke får være med på bursdagsfeiringer eller julefeiring.

Jeg grøsser.. De tankene er de absolutt verste.. Hva skal jeg liksom gjøre uten den flinke og nydelige gutten min som synger sanger i ett sett, som elsker å kose med håret sitt. Kommer inn til oss om natten og har helt bestemte meninger om hvordan han skal ha det da, for da skal han ha halve av min nederste pute, ligge under min dyne og kose med håret mitt. <3 Den fine gutten min som leker med masse med biler, koser masse med Tomine, kaller henne for bestevennen sin, vogger henne når hun griner, stryker henne over håret når hun sitter i vippestolen, nusser henne og gir henne koser. Jeg kan ikke miste den herlige gutten min!

Og hva skal jeg gjøre uten den lille herlige jenta mi? Hun elsker å bli kalt fin, hun smiler som en skikkelig sommersol når jeg snakker med henne og forteller henne hvor søt og fin hun er. Hun har begynt å "arøe" litt med oss også nå, hun elsker å snakke tilbake med oss. Hun elsker storebroren sin, her idag stod vi kjempelenge ved sofaen, for hun kikket, smilte og snakket litt til lerretet vi har på veggen av Joachim. <3 Hun elsker å bli vippet i vippestolene sine, kjøre bil elsker hun, bade slår desidert både vipping og bilkjøring. Og hun hater sutt, og morsmelkerstatning. Noe som egentlig gjør meg ekstra bekymret, for jeg vet jo at bruk av sutt kan minske krybbedødsfaren, og jeg vil veldig gjerne at den krybbedødsfaren skal være så liten som mulig, så hvis hun hadde forstått hva ønskelister og sånn til jul er, så hadde mitt ønske vært at hun tok sutten.. Morsmelkerstatning var egentlig bare et forsøk en av dagene før jeg skulle til frisøren, for jeg måtte jo vite at hun ville ta flaska sånn i tilfelle hun ble sulten mens jeg var borte.. Og ja, jeg ble litt nervøs når hun bare spyttet ut flaska, nektet å drikke så mye som en dråpe.. Men da jeg pumpet meg og ga henne på flaske, da gikk det som smurt. Jeg kan ikke miste min herlige lille jente heller!

Jeg vil ikke ha denne frykten lenger, jeg vil kunne nyte livet med min kjære lille familie til det fulle..

Koser meg med min nyfødte jente på sykehuset. <3

Stolt storebror som holder lillesøsteren sin for første gang.. <3 "hun skal være med hjem til vi!" <3

Koser og holder lillesøster i hånda. <3

 <3<3<3

 Tomine koser seg masse på fanget og i pleddet hun fikk av tante Eva. <3

 Mamman ville sove, men Tomine hadde andre planer. <3<3

Pepperkakepynting idag. <3 Et hjerte til hvert av barna mine <3

 Pepperkakehuset fikk også litt pynt idag. <3 Pyntet helt alene av min herlige sønn <3

Nok et herlig sovebilde. <3

Offisielt høygravid!

Jepp, da var dagen her og jeg har 40 dager igjen til termin.

Offisielt høygravid.. Har igrunn følt meg høygravid ganske lenge nå, men idag er dagen jeg faktisk er det..:P
Jeg har vel en ukes tid nå tenkt at hun må bare komme hvis hun har lyst til det, gjør meg ingen verdens ting. At andre kan bli provosert av dette, kanskje spesielt andre mødre med premature barn, kan jeg jo skjønne. Men jeg håper at disse prøver å sette seg inn i min situasjon og prøver å forstå hvorfor jeg sier dette. Så derfor skal jeg prøve å forklare litt.
For snart 24 år siden kom jeg til verden, 9 uker prematur. veide ca. 2100g. Den gangen var 9 uker såpass mye at mamma ble hastet avgårde til rikshospitalet spesielt da siden de trodde jeg veide mindre enn jeg gjorde. Lungemodningssprøyte har jeg ikke peiling på om fantes den gangen, men hvis den gjorde det så var det nok ikke tid til å gi den så den skulle virke på meg.. For etter det jeg har blitt fortalt var fødselen godt i gang når det ble oppdaget at jeg hadde tenkt å komme..

Idag, føder man før uke 32 blir man sendt til Kristiansand fordi de er visst litt bedre på disse premature. Er nok sånn at ekstreme premature(før uke 28) blir nok sendt inn til Oslo eller andre større sykehus med ekspertise på disse.
Husker ikke helt om det er etter uke 32 eller 34 at de ikke gjør noe medisinsk for å stoppe fødselen, jeg trodde det var uke 34 men etter en kjapp googlerunde var det så mange som sa 32 at jeg ikke helt vet hva..:P
Nå er jeg 34+2 etter min regning, starter fødselen nå så stopper de den ikke, starter den nå så setter de heller ikke lungemodningssprøyte. Starter fødselen nå så kommer hun etter all sannsynlighet ut i live.

Jeg vet absolutt at det ikke er bare bare med premature barn, men mener jo også absolutt at det er forskjell på hvor prematurt barnet er. Jo mer prematurt barnet er jo større utfordringer og skummelt er det. Hadde det vært skummelt og farlig for barnet mitt å komme til verden nå, så hadde de stoppet fødselen.

Så hvorfor sier jeg at hun gjerne kan komme nå? Jo, hun veier mer enn det jeg gjorde da jeg kom til verden, hun er lenger på vei enn hva jeg var. Og den grunnen som veier sterkest i mitt hodet, Nora Sofie døde uten forvarsel i uke 35+3.


Over til noe helt annet.. har sett andre ha "gjettekonkurranser" som jeg syns virker så morsomme, så lurte på å sette i gang en liten uhøytidelig en selv. :) Har nok ikke noen premie til vinneren annet enn heder og ære..:P
Men er jo litt morsomt da å gjette litt, regner med jeg oppretter "konkurransen" imorgen, vil bare se litt om det er andre spørsmål jeg skal ha med. :) Så kom gjerne med tips om det er noe annet dere tror vil passe. Er spørsmål om fødsel, tidspunkt og vekt osv..:)

magebilde og turbilder

Uke 33+1

Uke 33+1

Uke 33 med Nora Sofie

Uke 33 med Nora Sofie

Føler det ser veldig ut som om jeg har ganske annerledes mageform denne gangen, men jeg er fortsatt gravid "hele veien rundt"..:P

Og her kommer litt bilder fra hytteturen vår til Hovden :) :

Noen som vet hva disse "pålene" på hver side av veien er?

 På en av "turistkioskene" som skulle være åpen stod det en stoor gravemaskin som en liten gutt ville bli tatt bilde med! <3

 Oppe på "Dammer"

 Temmelig bratt ned der.. Tror ikke jeg hadde følt meg helt trygg på å verken ha hytte eller hus nedenfor der..:P

 Nydeligste gutten med nydelig bakgrunn.. <3<3

 På vei opp på Onkels skulder til knatten hvor de andre er..:)

 Åh, enda en gravemaskin, og denne kunne han sitte på! :)

 God og bred demning dette..:)

 Ser på utsikten <3

 Kosestund med pappa på hytta. <3

Status- og generell oppdatering :)

♥ Termin: 16. Oktober

♥ På vei: 33 uker

♥ Igjen til termin: 7 uker

♥ Utålmodig: nei, utålmodig er vel også feil ord..Jeg hadde ikke blitt lei meg om hun hadde kommet nå, men det er ikke fordi jeg begynner å bli lei av å gå gravid, Er vel heller redselen for at det skal gå galt igjen som gjør at hun gjerne kan komme nå..:)

♥ Aktivitet innenfra: Rutine morgen og kveld..Og heldigvis litt innimellom også.. <3 Stort sett mest om formiddag/tidlig ettermiddag, men av og til glimter hun til med en skikkelig karatetrening utpå kveldingen også :) Hun blir også veldig aktiv når jeg er på ctg! :)

♥ Fødselen: Ser litt lysere på dette nå, er ikke like redd som jeg var tidligere..:) Hjelper at hun har lagt seg med hodet ned også..:)

♥ Plager: Bekkenet holder seg stabilt så lenge jeg ikke overbelaster det. :)

♥ Søvn: Nå sover jeg greit igjen, hjelper med nok kontroller, det gjør faktisk underverker for søvnen! :)

♥ Hodet festet: Det skjer vel ikke før rett før fødselen på meg tenker jeg..

♥ Kynnere: Bare blitt mindre og mindre av dette igrunn.. Noen vonde innimellom, men ikke på langt nær sånn som tidligere..

♥ Tungt: Begynner å bli litt tungt nå ja, er "litt" forantung nå..:P

♥ Høygravid: Nei.

♥ Vann i kroppen: Littegrann i bena på kveldene, men ikke noe særlig nevneverdig..

♥ Utstyr: Fått kjøpt mitt første sett som jeg la ut bilde av her tidligere..:).. Har jo kjøpt to par sengesett også, tror ikke jeg har fått vist de, men de har lagt pent i pakken siden jeg kjøpte de..:P Blir nok et bilde eller to når jeg har redd opp dynene :)

♥ Neste kontroll: Ctg 4.9 og ultralyd 5.9

♥ Sykehusbag: Fortsatt ikke påtenkt. Vil jo mest sannsynlig både ha tid til å pakke sykehusbagen, bag til Joachim og rekke innom en del vaktskifter før minsten kommer, så ikke noe stress med bag'er her i gården..:)

♥ Matkick: Vært forholdsvis rolig med dette i det siste, fortsatt smaker jo pomm fri helt himmelsk...:P

Viktige datoer, funnet på babyverden(tror ikke alt stemmer helt med datoene, men krysser jo av etterhvert)
♥Hjertet begynner å slå 19.februar
♥Embryoet beveger seg 14.mars
♥Alle indre organer er formet 21. mars
♥Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster 21.mars
♥Risiko for spontanabort avtar 4. april
♥Kvalmen avtar for de fleste 11. april
♥Kjønnet begynner å bli tydelig, ikke på ultralyd 18. april
♥Fosteret svelger og tisser 2. mai
♥Tid for ordinær ultralyd 22 mai.
♥Du kan kjenne fosterets bevegelser 16. mai
♥Fosteret begynner å få et søvnmønster 30. mai
♥Fosteret begynner å høre 20. juni 
♥Ni av ti barn overlever om de blir født nå 18.juli
♥Mange fostre legger seg med hodet ned nå 22. august



Så, over på den generelle oppdateringen! Hva har skjedd siden sist. :) På torsdag dro vi til Hovden på hyttetur, gjett om Joachim syntes det var gøy da! :) Så gøy at da jeg hentet han i barnehagen igår så ville han at vi skulle dra på en ny hyttetur da, og i går kveld lekte han at han skulle dra på hyttetur med trehjulssykkelen sin og jeg måtte være hos besteforeldre mens han var på hytteturen..:P

Hytteturen var kjempekoselig, vi dro sammen med min bror og hans familie og min søster var også med. :) Men jeg merker så absolutt at jeg ikke var hjemme, hadde ikke helt den samme tryggheten med å bare kunne dra inn på sykehuset hvis det var noe, og helt andre rutiner enn hjemme, så jeg var nok litt i høyspenn til tider på grunn av at jeg ikke hadde full kontroll over når hun beveget seg sist og hvor mye hun beveget seg osv.. Derfor blir det absolutt ingen hyttetur igjen før minsten er ute..:)

Så, idag var jeg på ny kontroll på sykehuset, med ctg og ultralyd. :) 
Da vi satt på venterommet før ctg'en fikk jeg også en telefon fra kontoret til gynekologen jeg går til. De hadde fått svar på blodprøvene jeg tok der sist angående antistoffet som ligger å lurker i kroppen min, og ville ha en ny prøve idag eller imorgen.. Jeg dro jo selvsagt rett ned dit for å få tatt en ny prøve. Syntes det var litt skummelt at de nå ville ha ny prøve med en gang og ikke om et par uker som det har vært tidligere, men samtidig er det jo godt at de tar det alvorlig og sjekker grundig. :) 



Ble tatt imot av samme jordmor som tok oss imot da Nora Sofie var død, så dette var litt småspesielt, men samtidig litt godt.. litt godt at hun har tatt en ny ctg på meg som var helt fin :) Faktisk så måtte jeg ligge lenger enn vanlig på ctg'en fordi minsten var så aktiv, og jordmor ville se at hun roet seg også..:)
På ultralyden etterpå kom vi inn til ei hyggelig og grei lege som sjekket vår dyrebare prinsesse så grundig man kan sjekke :) Tok masse mål, noe som ble bittelitt vanskelig siden minsten fikk hikke når vi kom inn dit, men litt utfordringer må jo disse legene få.;)
Ultralyden viste at morkaken fungerer helt fint, god blodgjennomstrømning, helt normal mengde fostervann og ei helt perfekt lita jente..:) Ganske så på gjennomsnittet ligger hun, og hun er estimert til å veie ca. 2200g nå, så foreløpig ser det ut til at minsten faktisk også skal bli minst til fødselen også..:) For å ta igjen storesøster må hun jo legge på seg 1500g på 2 uker, og det tror jeg er litt urealistisk..:)

Bare krysse fingrene for at det ikke øker noe! :)


Og til sist, magebilde kommer imorgen! Skulle jo tatt idag, men ble litt stress med alt på morgenen, så derfor kommer det et bilde imorgen.. :)