Her er jeg..

(Når jeg leste tittelen på innlegget etter at jeg la det ut bare poppet det en sang opp i hodet mitt, noen av dere har sikkert sunget denne i barnehage/skole en gang i tiden selv..;) "tommelfinger tommelfinger hvor er du? Her er jeg, her er jeg, god dag god dag god dag.. osv" :P )Joda, jeg er her fortsatt, bare ikke helt overskudd til å skrive så mye i det siste.. Har hatt to kveldsvakter på rappen og så blir det en til imorgen.. Idag har jeg heldigvis hatt et lite avbrekk. Idag har vi vært i Tvedestrand hos min bror, svigerinne og to fantastiske nevøer. :) Der fikk vi servert nyydelig grillmat, ble litt ballongskyting etter maten, og vafler etterpå..:).. Nydelig vær, nydelig dag, nydelige folk. :) Perfekt dag med andre ord. :)

Det blir nok myye mer skriving etterhvert, men det er fortsatt noen ting jeg må ha "på plass" før jeg orket å ta fatt på det skriftlig. -nå blir det kveldsvakt imorgen, en avtale tirsdags morgen og gruppe tirsdags kveld, og så et nytt "møte" onsdag. Kjenner nå at det er veldig godt jeg ikke har noen andre planlagte vakter før Søndag formiddag igjen. Tror nok kroppen min trenger litt hvile igjen nå, har hatt 8 vakter de to siste ukene(4 vakter hver av ukene), og når jeg sier det sånn til meg selv så høres det jo ikke så voldsomt ut, frem til jeg kommer frem til at det faktisk bare er 2 vakter unna en "100% stilling".. riktignok bare de to ukene da, men en 50% stilling som jeg hadde som mål å opprettholde er ikke akkurat så vanskelig å opprettholde likevel. Ikke det, jeg er jo glad for det at jeg slipper å måtte streve og uroe meg for å ikke få nok vakter. Jeg blir litt smånervøs for at jeg ikke kan si ja til alt jeg egentlig vil, men jeg må lytte litt til kroppen også, og da må jeg ta det rolig.. Men vanskelig er det, å si nei når jeg egentlig ikke skal noe.. Å si nei fordi jeg er sliten. Hvor mange andre er det ikke som er slitne liksom.. Men ja.. jeg må jo bare si nei når jeg kjenner at kroppen trenger hvile. <3

Sorggruppe og morgendagen

Sorggruppa gikk egentlig veldig fint følte jeg.. Men vi ble jo så klart s-l-i-t-n-e.... Vi ble jo også fortalt at det var ganske vanlig, og at første møte pleide å være det tøffeste. Det møtet hvor vi får høre hverandres historier og går igjennom vår egen.. Det er klart det er tøft..
For meg var det ikke så vanskelig å gå igjennom Nora Sofies historie den kvelden, men det har nok veldig mye å gjøre med dagene i forveien. Onsdagen i forrige uke var min første dag på jobb, har jo fortalt om den, jeg satt å gråt på bakerste rad.. Torsdag ble det mye tårer og fredag ble det mye tårer.. Så kom lørdagen og jeg hadde første dag på "min" avdeling, da jobbet jeg sammen med en annen englemamma. Så ble jo naturligvis litt snakking og sånn der også.. Jeg har fått ut mye i dagene før sorggruppen og det var vel det som gjorde at jeg kanskje taklet det så "bra"?..

Det er godt å kunne fortelle om jenta mi. Det er ikke så ofte jeg får fortelle og det er ikke så mange som orker å høre heller, så det å kunne fortelle om jenta mi til noen som oppriktig vil høre, det er faktisk ganske godt. <3 Gå igjennom fra den lykkelige begynnelsen til den ufattelige slutt. <3

Ikveld er det jobb igjen for meg, ikveld og i morgen tidlig. Kvelden går heldigvis ganske fort på jobb, rutinene er liksom lagt opp til at det ikke er mye som skjer på en gang og lite som skjer innimellom taka... Det er en jevn strøm med ting som skal gjøres og så skal en plutselig hjem..:)
Men jeg skal helt ærlig innrømme at jeg har kjent litt på angeren over å ha takket ja til dagvakten imorgen når jeg la merke til hvilken dato det var.. I morgen er det 4 måneder siden jenta vår fikk vinger, 4 måneder siden hun brutalt ble revet vekk fra oss... 4 måneder siden hennes altfor korte liv tok slutt..
Men jeg skal jobbe imorgen, men jeg skal også ta hensyn til meg selv. De er alle der ute klar over min situasjon, de er klar over at opplevelsene mine er så utrolig sterkt i minnet mitt enda og jeg vet jeg får lov til å ta ting litt i mitt tempo..
Men at fredagskvelden slutter tidlig for min del, det har jeg allerede forberedt meg på. :)