For idag kom jordmora jeg har gått til kontroller til innom, og jeg visste det kom til å bli litt tøft. Det var ganske tøft i begynnelsen når jeg begynte å forklare hvordan det hadde vært dagen før alt skjedde, og når jeg begynte å innse at noe var galt, og når vi fikk beskjeden osv.
Men jordmora er flink, ho snakker egentlig ganske mye og det følte jeg at passet meg ypperlig idag, for å snakke om det som har skjedd(da spesielt det døgnet hvor alle drømmene ble knust) er fortsatt utrolig vondt, for å ikke snakke om hvor vanskelig det er å holde tilbake tårene. For det var jo ikke sånn den dagen skulle være!!!! jeg skulle ikke oppleve noen dag hvor barnet mitt døde, jeg gikk bare å ventet på fødsel jeg...en fødsel som jeg håpte kom til å være mye kortere enn forrige og at jeg kom til å få ei lita tulle på brystet som jeg visste jeg kom til å elske, som jeg visste var helt perfekt uten å måtte se på henne, som begynte å skrike... akkurat som jeg gjorde med storebror. <3
En annen ting jeg kom på, er det at jeg kjente på en utrolig stolthet da jordmora spurte om hun kunne se Nora Sofie. Selvfølgelig skulle hun få se den vakre lille jenta vår, det er jo selvfølgelig trist, men samtidig, hun er jo lillesøster og vår datter, og vi er jo så utrolig stolte over å ha skapt noe så vakkert! (Derimot vil det aldri gi noen mening hvorfor noe så vakkert ikke skal få leve, få vokse opp sammen med så mange mennesker som gledet seg til hun kom, og som elsket henne ubetinget)
Jeg føler meg egentlig veldig godt tatt hånd om av helsevesenet. I hvert fall foreløpig, jeg ser endel som dessverre har vært i min situasjon som føler seg så overkjørte og får dårlig behandling. Men veldig ofte så føler jeg også at dette gjelder de store sykehusene. :| Jeg tenker jo at det ofte må være motsatt, at det er de store sykehusene som får mest penger til å kunne følge opp i kriser osv, men nå sitter jeg her i min egen krise, og jeg føler virkelig at jeg har blitt tatt godt hånd om, at de har satt igang hele det systemet som skal bli satt igang, jeg har ikke trengt å mase om noe egentlig. Og det her skjer jo i lille Arendal. Jeg føler meg foreløpig evig takknemlig for alle de gode menneskene vi til nå har møtt og som gjør så godt de kan for å hjelpe oss igjennom denne krisen. <3
Etter at jordmoren hadde vært her var det lyktefest i barnehagen. Gruet meg litt til dette også fordi jeg ikke har vært så klar for å måtte forklare til så mange andre enda hva som har skjedd. Men det gikk over all forventning, og det ble bare kos med lyktefesten! <3 De andre foreldrene har nok fått en liten beskjed, for vi har jo hele tiden vært veldig åpne om dette og ikke prøvd å legge skjul på noe.
Ellers skal jeg på tupperware demo hos en nabo etterpå. Smågruet meg litt, men er glad jeg fikk spørsmålet idag og ikke tidligere. jeg må jo uansett møte naboene igjen, så det er jo like greit å hoppe idet.
Men ja, jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å være utslitt når kvelden kommer.
