Og jeg klarer ikke lenger se meg selv holde et lite nurk. Å se for meg holde et lite nurk som puster, åpner øynene, skriker, gjesper, smiler.. Jeg klarer det ikke.. Enda verre er det å se for meg holde ei lita levende jente.
Jeg prøver å prøver, men hodet vil rett og slett ikke lystre.. Ikke klarer jeg å finne noen babyklær jeg liker heller, og hvis det er noe jeg liker litt finner jeg alltid en grunn til å ikke kjøpe det.. Idag var jeg å handlet litt tøy til storebror på 30%, tenkte at jeg fikk kikke litt på litt babytøy også da siden det først var 30%, fant en kjole jeg likte litt, men kjøpte den ikke siden det var en sommerkjole og det passer jo ikke til ei lita oktoberpike.. Kikket jo egentlig bare på denne på avstand også, tenker jeg så temmelig rar ut der jeg stod å kikket og kikket på en kjole på den andre siden av bordet.
Ingen ting annet likte jeg.
Er vel sikkert en sammenheng mellom min "angst" for å kjøpe babytøy og det at jeg faktisk ikke klarer å se for meg å ha et lite nurk i hus igjen. Og så er det jo kanskje også en mulighet for at det har en sammenheng med at vi bare fikk kjøpe en kjole til Nora Sofie, og den kjolen måtte være perfekt. Kanskje jeg går litt rundt med "det må være perfekt"-øyne..
Det er jo ikke vanlig, jeg har jo aldri før kunnet gå inn og kikket på babytøy uten å finne noe som helst, det har jo vært helt motsatt; jeg har funnet tusenvis av ting jeg syntes "bare var sååå søte"..
Føler meg nesten litt rådvill her, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å komme over denne kneika, føler jeg har prøvd alt. Jeg kommer ikke til å kjøpe noe jeg ikke liker. Kanskje jeg bare ikke kommer til å takle det helt før minsten faktisk er ute og forhåpentligvis skriker som bare det.
Skal inn til byen imorgen med tre gode venninner, så håper de kan være litt "støttekontakter" for meg og kanskje hjelpe meg til å finne et sett eller noe til minsten.. :)
Forstår godt at det kan være vanskelig og forestille seg.. Men da du først sitter der, er jeg helt sikker på at det vil gå bra :)
SvarSlett