Storebror hos legen :)

Egentlig så tenkte jeg å begynne dette innlegget med en telefon jeg fikk på fredag. Jeg var på jobb og 5 over ett ringer det fra barnehagen. Jeg svarer jo og i den andre enden lurer en av de ansatte på om Joachim pleier å bli blå på lepper og hender når han blir kald.. Etter rask saumfaring av alle minner angående Joachim kommer jeg frem til at neei, han pleier ikke å bli noe særlig blå på hverken hender eller lepper når han fryser, noe de i barnehagen også mente å huske at han ikke pleide å bli. Så var det bare å få fortalt at jeg var på jobb og ikke kunne komme fra, men at jeg skulle ringe Johan og be han dra for å hente han. La på med barnehagen og fikk ringt opp Johan i en fei som dro å hentet Joachim rett etter sin egen legetime og dro rett til legen igjen med Joachim.
En mor som begynte å bli litt småpanisk ba om å få han sjekket fra topp til tå, spesielt hjertet, siden jeg tenkte at blå hender spesielt tydet på litt dårlig blodsirkulasjon. Gikk rundt i en slags halvsvime mens jeg ventet på å bli oppdatert, ordnet så jeg kunne dra hvis det skulle vise seg å være noe skummelt, å så kom reaksjonen. Tårene bare trillet, jeg var livredd for at det skulle være noe skummelt, angret som en hest for alle helgene og kveldene jeg har jobbet. Logikken sa meg jo at det ikke var farlig og at det ofte kan være sånn at man kan bli litt blå på hender og lepper når det er kaldt, men følelsene mine, de tar helt over..
Like før telefonen hadde jeg også fått telefon fra en annen nær meg om noe som virket helt unormalt og rart, men som også heldigvis viste seg å være "normalt".. Så ja, jeg var jo allerede i litt alarmberedskap pga telefonen. Ikke det, jeg er jo egentlig i litt konstant alarmberedskap fra før av så lenge Joachim ikke er helt friskmeldt fra kyssesyken enda.
Heldigvis ringte min kjære meg opp så fort de var ferdige hos legen, og alt var helt fint, takk og lov. Jeg ble så glad og kunne ikke vente til å slutte på jobb så jeg kunne dra og være sammen med verdens beste lille gutt. <3<3

Idag hadde vi fått time hos ØNH på sykehuset og den gikk som en lek! :) Joachim satt helt stille mens de først kikket i ørene og kikket mens de blåste litt luft inn i ørene! :) Ikke helt like gøy å se i munnen, men gikk greit det også, og så kjente legen litt på halsen, det var ikke noe særlig gøy, men legen fikk kjent på det hun skulle og han bare ålte seg litt rundt på fanget, ingen hyling og skriking som det fort kan bli litt av på legekontorene..:) Litt spørsmål om språket han osv, noe han absolutt ikke henger bak på, om han hadde vært mye syk osv, noe han igrunn ikke er. Han fikk også lov til å prøvesitte den undersøkelsestolen helt alene der, fikk snurret en runde og øvde på å gå opp og ned "stigen" som han kalte fotbrettet..:)
 Av legen fikk han et kjempefint stort lykketroll siden han hadde vært så flink! Og av mamman sin fikk han en tur på lekebutikken, der ble det en premie som han fikk nå, og så ble det et par til "pottetreningspremier"..:)
Nå skal vi bare bruke resten av dagen nøyaktig som vi vil, Joachim har seg en liten lur og måtte parkere bilen med campingvognen(var det han valgte til premie siden han hadde vært så flink hos legen) oppå kommoden så den kunne stå der å vente på han mens han sov. :) <3

Imorgen er det min tur igjen, og da blir det ny tur til ultralyd. :) Gleder meg til å få sett mirakelet vårt igjen! <3 Var innom svangerskaps poliklinikken idag også bare for å høre angående samtaler der, hun som var der idag var vikar, men det kom ei fast ei imorgen igjen, så hun la igjen en lapp om å ringe meg på formiddagen. Spiller egentlig ingen rolle om hvem jeg kan gå til der, bare jeg kan gå til noen fast utenom ultralyder snart, noen på sykehuset som jeg kan snakke om fødsel, Nora Sofie og Joachim med.. <3