Tankesurr - graviditet

Kom over en kommentar her om dagen som har provosert meg noe helt enormt.
Det var ei som skrev at hun holdt på med hest og red til hun hadde tre uker igjen til termin, da måtte hun gi seg pga. bekkenet. Og, nei, det var ikke selve poenget med at hun holdt på med hest som provoserte meg, neida, hun sa hun var helt klar over at det var en risiko og at hun overhodet ikke ville "ofre livet sitt" og det hun elsket for noe som kunne gått galt likevel......

Jeg aner jo ikke hvordan hest hun hadde, og generelt sett har jeg lite peiling på hest. Jeg vet at man kan ri så lenge man orker, bare man tar sine forhåndsregler og ikke tar noen sjanser. Det ser jo jeg på at som hvis man har en hest som plutselig kan galoppere avsted eller finne på å prøve å hive deg av, så setter du deg ikke som gravid oppå den hesten.

Jeg lurer så på om hun i det hele tatt har tenkt tanken om hva som kunne skjedd hvis hun hadde falt av? Hvordan hun hadde følt seg om det hadde gått galt fordi hun ikke ville ofre noen få måneder av livet sitt på å passe på at den lille hadde minst mulig risiko for at noe skulle skje.

Kommentaren fant jeg i en tråd som omhandlet røyking i svangerskapet, og samme jenta sa at hun hadde røkt i hele svangerskapet. For moren hennes hadde røkt masse med henne og lite med broren. Hun hadde visst ingen problemer verken på skolen eller med sykdommer men det hadde broren.. Nok en idiotisk unnskyldning til å røyke i svangerskapet.

Jeg føler ikke jeg er den som er mest fordomsfull her i verden, men når folk begynner å skulle uskadeliggjøre og ufarliggjøre røyking i svangerskapet, da reagerer jeg. Si det som det er, "jeg klarer ikke slutte, jeg vet det er dumt." Ikke begynn med bortforklaringer om at stresset er verre enn røyken, og jeg kjenner hun og hun og sånn og sånn gikk det.. Jada,  det finnes de som får lungekreft uten å ha sett på en røyk en gang og de som røyker som dampmaskiner og lever i beste velgående til de er 100. MEN, statistikken viser at røyking gir større risiko for tidligere død, forsterdød, krybbedød, morkakekomplikasjoner osv osv..

Har ikke folk skjønt statistikk eller? Eller er det bare det at de tror at ting ikke kan skje med dem? At de kjente noen som fikk kreft og hadde 20% sjanse for å overleve, og det gikk helt fint med de.. Ja, statistikken kommer jo av at de har ført inn i tabeller alle som fikk den kreftdiagnosen, og av f.eks 100 stk så døde 80 og 20 overlevde. For at statistikken skal vise 20% som overlevelsessjanse må det jo være noen som overlever.

Jeg er ikke en sånn person som mener at alle som rir i svangerskapet er uansvarlige mødre, at alle som røyker elsker røyken mer enn barnet sitt, at de som har et rusproblem skulle vært sterilisert.
Jeg vet at livet ikke er sort-hvitt, det finnes en million grånyanser innimellom.

Det er stoore forskjeller på folk, store forskjeller i livssyn. Men hun som hadde denne kommentaren følte jeg at rett og slett bare var umoden, akkurat som om hun ikke tenkte at hun kunne faktisk være skylden hvis det hadde gått galt.
Det går ikke alltid bra, og noen ganger er det vår egen dumhet som er skylden. Da er det forferdelig hvis lærepengen må være et dødsfall. Det uansett om man er gravid og setter seg på en ukjent hest som hiver en av, eller om man er helsepersonell som ikke orket å ta en prøve/lytte/sjekke noe fordi det i 80% av tilfellene ikke var noe..