Å holde et barn i armene sine,
høre pusten,
kjenne pustens lette bris mot huden.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
ikke trekker pusten.
høre pusten,
kjenne pustens lette bris mot huden.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
ikke trekker pusten.
Å holde et barn i armene sine som kikker nysgjerrig rundt.
Det ser deg,
smiler, ler og prater til deg.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
aldri får sett deg, ledd eller pratet med deg.
Det ser deg,
smiler, ler og prater til deg.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
aldri får sett deg, ledd eller pratet med deg.
Å holde et barn i armene sine,
det gråter,
kanskje er det helt utrøstelig.
Det er ingen ubeskrivelig god følelse,
men likevel så utrolig godt,
sammenliknet med å holde et barn i armene sine som
aldri vil gråte.
det gråter,
kanskje er det helt utrøstelig.
Det er ingen ubeskrivelig god følelse,
men likevel så utrolig godt,
sammenliknet med å holde et barn i armene sine som
aldri vil gråte.
Å holde et barn i armene sine,
kjenne varmen fra den lille kroppen.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
er kaldt.
kjenne varmen fra den lille kroppen.
En ubeskrivelig god følelse, men
det er ingen selvfølge.
Man kan ikke skjønne hvor fantastisk det er,
før man har holdt et barn i armene sine som
er kaldt.