torsdag 8. mars 2012

Sorggruppe og morgendagen

Sorggruppa gikk egentlig veldig fint følte jeg.. Men vi ble jo så klart s-l-i-t-n-e.... Vi ble jo også fortalt at det var ganske vanlig, og at første møte pleide å være det tøffeste. Det møtet hvor vi får høre hverandres historier og går igjennom vår egen.. Det er klart det er tøft..
For meg var det ikke så vanskelig å gå igjennom Nora Sofies historie den kvelden, men det har nok veldig mye å gjøre med dagene i forveien. Onsdagen i forrige uke var min første dag på jobb, har jo fortalt om den, jeg satt å gråt på bakerste rad.. Torsdag ble det mye tårer og fredag ble det mye tårer.. Så kom lørdagen og jeg hadde første dag på "min" avdeling, da jobbet jeg sammen med en annen englemamma. Så ble jo naturligvis litt snakking og sånn der også.. Jeg har fått ut mye i dagene før sorggruppen og det var vel det som gjorde at jeg kanskje taklet det så "bra"?..

Det er godt å kunne fortelle om jenta mi. Det er ikke så ofte jeg får fortelle og det er ikke så mange som orker å høre heller, så det å kunne fortelle om jenta mi til noen som oppriktig vil høre, det er faktisk ganske godt. <3 Gå igjennom fra den lykkelige begynnelsen til den ufattelige slutt. <3

Ikveld er det jobb igjen for meg, ikveld og i morgen tidlig. Kvelden går heldigvis ganske fort på jobb, rutinene er liksom lagt opp til at det ikke er mye som skjer på en gang og lite som skjer innimellom taka... Det er en jevn strøm med ting som skal gjøres og så skal en plutselig hjem..:)
Men jeg skal helt ærlig innrømme at jeg har kjent litt på angeren over å ha takket ja til dagvakten imorgen når jeg la merke til hvilken dato det var.. I morgen er det 4 måneder siden jenta vår fikk vinger, 4 måneder siden hun brutalt ble revet vekk fra oss... 4 måneder siden hennes altfor korte liv tok slutt..
Men jeg skal jobbe imorgen, men jeg skal også ta hensyn til meg selv. De er alle der ute klar over min situasjon, de er klar over at opplevelsene mine er så utrolig sterkt i minnet mitt enda og jeg vet jeg får lov til å ta ting litt i mitt tempo..
Men at fredagskvelden slutter tidlig for min del, det har jeg allerede forberedt meg på. :)

5 kommentarer:

  1. Så bra at det gikk fint på sorggruppa vennen <3
    Det virker som om tiden går så fort, men samtidig så sent, dagene 9 og 11 hver mnd stopper jeg som oftest opp å tenker - enda en mnd siden-.

    Jeg føler det er litt vanskelig å vite hva jeg skal spør om ang Nora Sofie, for jeg vil jo gjerne at du skal prate om henne, men vet liksom ikke hvordan eg skal få i gang samtalen om du skjønner ?

    Masse klemmer, syns du er flink som jobber så mye om du gjør jeg <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er helt merkelig.. I det siste så har jeg liksom følt litt at dagene går egentlig ganske fort, men resten av tida går liksom sent, ukene og månedene...

      Hvis det er noe du lurer på er det bare å spørre, men jeg liker helst å snakke om henne hvis det blir mye.. orker ikke skrive så mye lenger liksom, og det er jo ikke fordi jeg ikke vil skrive om henne, men fordi det er så viktig for meg at andre ikke misforstår meg og begynner å sette ut idiotiske rykter og diskutere bak min rygg.. Og det tar jo veldig mye lengre tid å få forklart meg riktig med skrevne ord enn å bare si det..:)
      Trenger ingen "riktig" innledning liksom, bare å spørre..:)

      Tusen takk :)

      Slett
    2. Forstår godt at du er redd for at det skal bli missforstått ja <3
      Du vet du bare kan prate om henne også når vi møtes og slikt, du trenger ikke føle at jeg ikke vil høre eller ikke bryr meg eller slikt <3 (ikke at jeg tror du føler det altså)

      <3

      Slett
  2. så bra at de gikk fint på sorggruppen.skal tenke på deg i morrå å tenne et lite lys for nora sofie<3

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sorggruppen er jeg veldig glad for at vi takket ja til å begynne i. :)
      Tusen takk, det betyr veldig mye <3

      Slett