Tur til jordmor idag..

På tirsdag hadde jeg en liten blødning igjen, ikke noe stort eller "skummelt" (for andre), men jeg klarte ikke å roe meg igjen. Fornuften klarte ikke å seire over alle følelsene og frykten. På onsdag kjente jeg at jeg ikke kom til å klare å roe meg ned, og siden det da var to uker til neste kontroll, måtte jeg få komme til sjekk et sted bare for å få vite om mitt lille mirakel fortsatt levde. Ringte først sykehuset, har jo fått beskjed tidligere om at jeg bare må ringe dit hvis det er noe osv, men det fungerte jo ikke helt i praksis, ikke enda ihvertfall. Siden jeg ikke er over 24 uker kom det ikke på tale at jeg kunne komme dit bare for å berolige meg selv om at barnet mitt levde..
Jeg er jo også fullt klar over at de ikke kan gjøre noe før uke 24 uansett, men. Har ikke jeg noen rettigheter, trenger ikke jeg som mor å være trygg på at barnet mitt har det godt? Det er litt vondt at det vesle mirakelet mitt nærmest ikke betyr noe for samfunnet.
Fortalte hun jeg snakket med på sykehuset også om historien min og at jeg bare ville vite om hjertet slo. Nyttet ikke.
Det var en helt utrolig hard kneik å komme over å ringe til føden, sist jeg ringte for å høre om jeg kunne komme inn til en sjekk var jo da når de konstaterte at vår nydelige lille jente var gått bort..
Etter samtalen ble jeg helt på gråten, følte meg maktesløs, følte meg tilsidesatt, følte at jeg ikke ble hørt.

Snakket med min kjære etter dette, og han ringte til gynekologen for meg. Prøvde sykehuset han også til ingen nytte.. Gynekologen hadde dessverre ikke noe ledig før til fredagen, men vi kunne komme da hvis vi trengte det. Han prøvde jo også å berolige med at så lenge jeg ikke hadde hatt noe vondt og siden jeg var på jobb så var det mest sannsynlig ingenting. Men jeg klarte ikke å roe meg med det heller, jeg måtte høre hjerteslagene eller se..
Etter min samtale med sykehuset og min kjæres samtale med gynekologen, sendte jeg melding til jordmoren som har fulgt meg opp med mine to første. Og jeg kunne komme til henne på slutten av dagen idag. Takk og lov for at det finnes mennesker som henne. Som stille opp og bruker de få minuttene ekstra den dagen på jobb for å berolige en mamma som så sårt trenger å få vite om det fortsatt er to hjerter som banker inni kroppen hennes.

Så, hos jordmor idag målte hun livmoren at den var på størrelse med det den skulle være i gjennomsnitt denne uken, og jeg fikk høre de perfekte hjerteslaga.. <3 Hun forberedte meg egentlig i begynnelsen på at hun kanskje måtte bruke jordmorstetoskopet, for hun hadde hatt litt problemer med doppleren idag, men hjerteslaga til minsten var de letteste hun hadde funnet i hele dag, tipp topp! :) Jeg lå, smilte og lukket øynene for å nyte disse vidunderlige hjerteslaga. <3 Endelig kunne jeg senke skuldrene! <3