onsdag 18. juli 2012

11. desember

Jeg syns det er litt rart.. Jeg har to på min venneliste på facebook som venter barn i desember, den ene venter en gutt, den andre ei jente.. Og begge har termin netopp 11.desember.. Nøyaktig et år etter min termindato med Nora Sofie..

Jeg vet ikke om det er mine hormoner, om jeg overreagerer eller noe som helst, men jeg bare føler det er litt merkelig, litt sårt.. Følelsene har kommet litt tilbake igjen i det siste, med hvorfor skal det gå greit med alle andre, hvorfor måtte akkurat vi miste jenta vår.. En vil jo helst at ingen skal oppleve det, men...
Og så tenker jeg, hvorfor er det sånn at TO på min venneliste har termin nøyaktig 11. desember, jada tilfeldigheter, osv osv, men hallo liksom.. Jeg er veldig sikker på at jeg kommer til å kjenne litt på det, kjenne på litt følelser jeg ikke vil kjenne på.. sjaluhet, litt sånn ; hvorfor får andre friske barn med akkurat den datoen som termindato.. Jada, et års forskjell, men fortsatt 11. desember..

Føler jeg ser "11. desember" overalt om dagene. Nesten litt skummelt at andre jeg kjenner har samme termindato som jeg hadde, og så gikk det plutselig så galt med vår lille tulle. Jeg vet jo det ikke var datoen "sin feil" som gjorde at det gikk så galt, men det er knyttet mye sårhet til den datoen.. Alle forventningene som var knyttet til den datoen, kom jeg til å begynne med rier på den datoen, før? etter? Kom jeg til å være hjemme med mini før storebror sin bursdag, kom de til å få samme dag? Alle de knuste drømmene og forventningene som henger fast ved den datoen. Nøyaktig en måned før var hun kommet til verden, så alt for stille. En måned og to dager før den datoen ble forhåpningene og drømmene knust..

"Det er min dato, vår dato, det er jo to andre datoer helt inntil vår som kunne ha blitt "valgt" istedet, 10, 12, hvorfor akkurat 11." Vet det høres litt ut som jeg har litt trass-faktorer, men kanskje jeg er litt i trassalderen når det kommer til det stadiet jeg er i sorgen over å ha mistet min første jente. "Jeg vil ikke dele datoene hennes med noen, det er våre datoer, våre minner"

Egentlig så håper jeg at jeg ikke får det så veldig med meg, at jeg er i ammetåka, at jeg har min minste prinsesse i armene, en to måneder gammel lita jente som skal feire sin første jul sammen med storebror, mammaen og pappaen sin..<3

Til tirsdag igjen skal jeg få laget en ny statusrapport til dere, med sammenlikningsbilder.. Merker det nærmer seg med stormskritt til det siste magebildet jeg har av Nora Sofie, skulle ta et i uke 35+1 som med storebror,  men jeg var jo ikke helt i form, og to dager etter det hadde hun jo fått vinger, så jeg rakk det ikke, og ikke var det i tankene mine etter vi fikk beskjeden heller.
Innlegget kommer nok ikke evt. før på tirsdags kvelden tenker jeg, for jeg har glukosebelastning på dagen(kan informere om at de nye flaskene de har fått med ferdigblandet ikke utgjør noen forskjell og at den med smak av appelsin ikke smaker noe i det hele tatt, så sitron skal prøves til tirsdag..:P )
Tirsdag skal også storebror inn på kontroll, jeg på formiddagen og han på ettermiddagen, så vi får en god runde på sykehuset den dagen..:) Har maaange følelser knyttet til den kontrollen hans også, jeg kan ganske lett se for meg at jeg griner av glede hvis de sier at alt har gått tilbake til normalen, hvordan jeg reagerer hvis de sier at det fortsatt er forstørret tør jeg ikke tenke på en gang.. Krysser fingre og tær og alt som kan krysses og knyttes og alt for at han i det minste kan bli helt friskmeldt, DA skal han få en drømmedag på lekeland da! gjett om! <3

2 kommentarer:

  1. Selv om jeg har vært veldig fraværende i det siste har du ofte vært i tankene mine,sender deg masse gode klemmer vennen<3

    SvarSlett