tirsdag 3. april 2012

En nygravid englemammas bønn til omverdenen

  • Vær så snill, ikke lov meg at dette skal gå bra, jeg vet det ikke alltid gjør det.  Si heller at du håper dette skal gå bra – det gjør jeg også. Ikke si at lynet ikke slår ned to ganger på samme sted når jeg vet at livet kan være så urettferdig at det faktisk kan gjøre det.
  • Ikke tro at å få et nytt barn vil erstatte det umistelige, det vil det aldri gjøre.
  • Forvent ikke at jeg nå skal stråle av glede, det klarer jeg bare ikke. Gleden er der, men gjemt bak et tykt lag med bekymringer.
  • Bli ikke overrasket når jeg sier jeg er bekymret uten grunn, bare prøv å forstå hvorfor.
  • Si aldri til meg at nå får du x antall barn, og glemmer å telle med den som ikke er her. Det gjør meg så ufattelig trist.
  • Tro ikke at sorgen for den jeg mistet druknes av gleden for den nye – det er heller motsatt.
  • Ikke krev av meg at jeg skal tenke positivt – det er lettere sagt enn gjort.
  • La meg få øse ut om mine bekymringer, og la de bli møtt med et åpent sinn. Du kan ikke forstå, men du kan lytte. Ikke prøv å snakke fornuft til meg, når alt jeg trenger er en skulder å lene meg til.
  • Forstå at denne veien er lang, den er tung og jeg må gå den alene. Men det kan være godt å ha noen å støtte seg til i de verste motbakkene. En som kan ta over litt av byrden når vekten på mine skuldre blir for tung.
  • Forstå at jeg føler et enormt ansvar for livet som vokser inni meg, i blant er det for mye. Forstå at samtidig vet jeg at jeg ikke har kontroll over det livet som vokser inne i meg, og det er ikke lett å være uten kontroll.
  • Forstå at sorg og glede kan gå hånd i hånd, jeg kan aldri utelukke den ene, så vær så snill, ikke gjør det du heller. På mine vegne.



~Anonym~

6 kommentarer:

  1. Ble så glad når jeg leste at du venter en ny liten skatt, så herlig:) Og jeg gleder meg til å følge deg videre på veien, uansett hvor dumpete veien er underveis:)

    SvarSlett
    Svar
    1. :) :) Så hyggelig at du vil følge med på den dumpete veien som forhåpentligvis ender i en vrælende og perfekt baby. <3 :)

      Slett
  2. Marit i Trøndelag11. april 2012 kl. 11:15

    Hei, kjære deg!
    Så sterkt det du skriver, men så viktig at du deler det. Det er ikke alle som har erfart en så sterk og nær sorg, og da kan det være at de strever med hvordan de skal forholde seg til deg eller andre som har opplevd det. Det er også noen som trekker seg helt unna, eller som feks snur seg når de ser deg i butikken. Men det tror jeg er fordi de strever med hvordan de skal forhode seg til deg. De er kanskje redd for å si noe galt. De vet ikke at de sårer og gjør sorgen enda verre ved å gjøre det. Jeg har ikke mistet barn, men min kjære søster. Livet blir aldri det samme igjen. Jeg teller henne med som mine søsken. Og det er smertelig vondt når omverdenen forventer at du skal gå videre i livet og ikke dvele ved sorgen. Dette tror jeg skyldes uvitenhet. De har ikke erfart denne type smerte i livet. Vi vil jo aldri glemme den vi mistet. Vi lærer etterhvert å leve med sorgen, men savnet etter den vi mistet vil alltid være stort. Jeg tenker å deg og ønsker deg alt godt videre i livet. Jeg håper du får gode dager gjennom svangerskapet og at lille vennen hjelper deg å holde motet oppe og gir deg håp. Du er verdifull, glem aldri det!

    Varme klemmer til deg fra meg =)

    http://www.youtube.com/watch?v=Dq0llrCYtCQ

    Wind beneath my wings

    It must have been cold there in my shadow,
    to never have sunlight on your face.
    You were content to let me shine, that's your way.
    You always walked a step behind.

    So I was the one with all the glory,
    while you were the one with all the strength.
    A beautiful face without a name for so long.
    A beautiful smile to hide the pain.

    Did you ever know that you're my hero,
    and everything I would like to be?
    I can fly higher than an eagle,
    'cause you are the wind beneath my wings.

    It might have appeared to go unnoticed,
    but I've got it all here in my heart.
    I want you to know I know the truth, of course I know it.
    I would be nothing without you.

    Did you ever know that you're my hero?
    You're everything I wish I could be.
    I could fly higher than an eagle,
    'cause you are the wind beneath my wings.

    Did I ever tell you you're my hero?
    You're everything, everything I wish I could be.
    Oh, and I, I could fly higher than an eagle,
    'cause you are the wind beneath my wings,
    'cause you are the wind beneath my wings.

    Oh, the wind beneath my wings.
    You, you, you, you are the wind beneath my wings.
    Fly, fly, fly away. You let me fly so high.
    Oh, you, you, you, the wind beneath my wings.
    Oh, you, you, you, the wind beneath my wings.

    Fly, fly, fly high against the sky,
    so high I almost touch the sky.
    Thank you, thank you,
    thank God for you, the wind beneath my wings.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marit, tusen takk for kommentaren din :)

      Ja, det var ganske mange rundt oss som ikke ante hvordan de skulle forholde seg til oss, det ble veldig mye til at vi ble for oss selv. Ja, jeg tror mange er redde for å nevne noe som kan gjøre at sorgen blir tyngre eller vanskeligere, men det er jo gjerne motsatt.. Det er oftere at sorgen blir lettere når folk tar kontakt..:)

      Jeg tenker at det å miste et nært familiemedlem er mye av samme samme smerten. Og at sorgen vil være annerledes om det er et ungt familiemedlem som går bort eller et eldre, og hvordan dødsfallet skjedde.

      Nei, de vi har mistet skal ikke glemmes. <3 Tusen takk og ønsker deg også alt godt videre her i livet. <3
      Skal høre på sangen litt senere, har ikke hørt den før, men teksten var jo helt nydelig. <3<3<3

      Slett