onsdag 30. mai 2012

Beklager

Ja, det har vært litt stille med meg i det siste.. Har på en måte ikke fått helt grep om alle tankene mine, vanskelig å få formulert alt..

Er inne i en periode nå hvor jeg kjenner ekstra mye på savnet etter Nora Sofie. Joachim har også hatt en liten periode for en liten stund siden hvor han trengte å snakke om lillesøster. Etter toget på 17. mai sier Joachim til oss i bilen: "Nora fie også gå i tog"..  Ja, vi tenkte og så for oss at Nora Sofie gikk i tog i himmelen hun også.. <3
Noen dager senere måtte vi synge nattasang for Nora Sofie og for babyen i magen også. Min kjære lille gutt filosoferte litt også og sa til meg at han trodde hun jobbet i himmelen. Jeg spurte om hva han trodde hun jobbet med, og da sier han "hammeren". (dette var i slutten av en periode hvor han i et par uker har løpt rundt med hammeren sin og "fikset" alt på sin vei.. <3 ) Så må jeg jo spørre han om hva han tror hun bruker hammeren til, og da sier han at hun bruker den til huset. <3 Vi snakket også om at Nora Sofie døde i mammas mage og at hun da dro opp til himmelen. Så peker den lille fantastiske gutten på magen min og sier: " bebi ikke døde i magen til mamma" og ser på meg med veldig spørrende øyne. Jeg klarer ikke å si at babyen ikke skal dø i magen min, jeg kan ikke love han det, men jeg sa at mamma og pappa, og alle sammen, håper og vil at babyen skal komme ut til oss og leve sammen med mamma, pappa og Joachim. Dette var han veldig enig i og hadde også veldig lyst til at babyen skulle bo sammen med oss. <3

Er flere i barnehagen som har blitt/skal bli storesøsken, blant annet en han går veldig mye sammen med. Til middag idag måtte jeg spørre han om han var storebror til noen, rett og slett bare for å se hvordan han tenker om ting og det at andre i barnehagen på omtrent samme alder skal bli storesøsken for første gang. Joachim svarer meg jo med en gang med et "ja", og jeg spør om hvem han er storebror til da, og han sier "Nora fie".. Ingen tvil om at min lille gutt vet han er storebror, at lillesøster er i himmelen og at han skal bli storebror igjen.

Jo, jeg savner Nora Sofie veldig,  mange tanker om hvordan ting hadde vært nå om hun hadde vært her. En veldig ansvarsfølelse for lillesøster i magen, en veldig frykt for at det samme skal skje igjen, at når jeg kommer til 35+3 så er det slutt. Jeg føler jeg må strikke, jeg må strikke ei ny finkjole, et pledd. Og det må være like fint som Nora Sofie sitt, for hvis det samme skulle skje igjen, måtte Gud forby, så skal jeg ha strikket noe som jeg gjorde til Nora Sofie.
Føles som en uendelig lang ventetid på å bli praktiserende 2-barnsforeldre.. 3 barnsforeldre med to barn på jord og ei engel i himmelen, jeg klarer aldri å venne meg til det.
Føles som om jeg har gått gravid siden mars i fjor, de snaue 2 og en halv månedene jeg ikke var gravid er jo bare som en "tåke" nå.. husker stykkevis fra denne tiden, men generelt lite. Jeg husker en morgen jeg satt og spiste sammen med Joachim, tvingte i meg en brødskive med nøkkelsost mens Joachim spiste det samme. Maten smakte helt forferdelig, men jeg kunne jo ikke la vær å spise heller.
Husker vi dro for å se på gravstein, jeg gråt hele veien. Husker jeg fant bodyen jeg kjøpte til henne, en ubeskrivelig følelse. Husker jeg lå i senga en kveld før begravelsen og kjente meg helt tom. Husker julaften, nyttårsaften, små glimt av 1.juledagssamlingen. Husker Joachim ble lagt inn på sykehuset, 23.januar, dagene på sykehuset, turen til barnehagen for å hente tingene hans, de gode ordene jeg fikk.

Har mange andre ting som surrer i hodet også, har skrevet ned litt, men vet ikke om jeg vil publisere her. Det  dreier seg om mennesker nær meg som kommer med sårende og ubetenksomme kommentarer, gang på gang.

Kommer nok med en statusoppdatering til neste uke, er da i uke 21 og var da jeg fikk tatt første magebilde med Nora Sofie. (Første magebilde med Joachim ble tatt i uke 35 liggende og 35+1 stående, var da jeg fant ut av hvordan jeg skulle holde speilreflekskameraet for å klare å ta bilde, jeg fant aldri igjen teknikken med Nora Sofie, men da hadde vi jo et greit kompaktkamera som jeg fikk tatt bilder med. :) )

6 kommentarer:

  1. <3 krysser fingrer og tær for dere! :) Du gir meg mot i en tung hverdag! Å se hvor sterk du er, gir meg styrke! Stå på <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :) <3 Så mange gode ord, aner ikke helt hva jeg skal si, men det betyr mye for meg og jeg håper du snart vil få en mye lettere hverdag. <3<3 Tusen takk igjen. <3

      Slett
  2. jeg vet ikke helt hva jeg kan si jeg<3
    Men jeg tenker på dere ofte og beklager at jeg er så dårlig til å kommentere her og ta kontakt, har bare ikke ord for tiden<3

    Du er virkelig sterk vennen og det har du vært hele veien, jeg beundrer måten du har inkludert Joachim på oppi dette og måten du har håndtert dette store tapet selv på.
    For det er ikke alle som klarer å inkludere de rundt seg slik som dere har gjort..

    Kjempe glad i deg <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk vennen :) <3 er veldig dårlig for tiden til å kommentere og kontakte jeg også.. Sånn er det bare av og til..
      Tusen takk igjen, betyr masse for meg.. <3

      Veldig glad i deg å <3

      Slett
  3. Skjønner godt at det er vanskelig og forklare enkelte ting for barn.. De spør om så mye rart ! Fint og lese om hvor ærlige dere er for han :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ikke alltid så lett, men vi "tjener" nok på det i det lange løp.. :) De har mange rare tanker om alt her, så tror veldig på at det er lurt å bare si ting nøyaktig som de er og ikke "pakke inn" vanskelige ting.. (å ikke si at den som er død "sover", men bare si det akkurat som det er..) :)
      Tusen takk :) :)

      Slett