Pottetreningsforberedelser

Da har jeg fått meg til å lage et "klistremerkebelønningsark" til Joachim :)
Var faktisk veldig godt å få "scrappa" litt igjen, nå var det ikke så veldig mye scrapping sånn sett, for jeg gjorde jo det meste ferdig på dataen. Men nå har jeg fått litt liv i scrappelysten igjen, så må nok til snart igjen..:)

Her er ihvertfall det foreløpige resultatet, mangler litt bilder av premier, men det kommer jo etterhvert..:)

Klistremerker er også bestilt, og jaggu billig fra det O' store utland..:) Kommer vel dumpende en sånn ca. 200 klistremerker, og for det betalte jeg 17kroner..:).. Da blir det Mikke mus, Biler og Thomas Toget..:) Da blir det litt å velge mellom, bare klistremerker er jo stas, så håper det blir suksess med arket når vi finner ut at vi skal sette igang..:)

(Og hvis dere ser nederst på første siden ser dere en "strek", og det er altså Joachim som har klippet litt.. og rett etter at jeg tok bilde fant han en penn, så nå har han tegnet "litt" på første siden også...:P )

tre barn på tre år..

Det er vel nesten så jeg ikke trenger å si noe mer enn overskriften.. Det er nesten litt uforståelig.

Mars 2009 gjemte det seg en liten perfekt spire i magen min og i Desember 2009 kom verdens fineste Joachim. <3
Mars 2011 fant enda en liten perfekt spire ut at den ville gjemme seg i magen min. Og i November 2011 kom verdens fineste Nora Sofie så altfor stille til verden.
Januar 2012 ble det klart for enda en perfekt liten spire som kunne gjemme seg i magen min..Og tenk at vi i Oktober skal få enda et barn som er verdens fineste.

"Tredjemann"

Føles litt absurd egentlig når jeg sier det og hører det. Jeg blir trebarnsmamma, Johan blir trebarnspappa, Joachim får to småsøsken..  Det stemmer jo ikke med antallet i vårt "fysiske liv" for å si det sånn, regnestykket stemmer ikke. Vi venter vårt tredje barn, men det vil fortsatt være et navn som mangler på pakkene under juletreet, ingen bursdagsselskap med presanger og masse kaker i November, en tom stol rundt middagsbordet.

Rart også å tenke på at dette er min tredje graviditet, og jeg har jo faktisk ikke gått gravid i to forskjellige år samtidig liksom..  Det er jo ganske vanlig å gå gravid over jul og nyttår. Januar, februar og mars er jo de eneste månedene man kan bli gravid i og få barnet i samme året..(med mindre man blir gravid seeent i mars da, for da blir jo terminen også seent i desember og kanskje begynnelsen av januar?)
Dette var bare en tanke som plutselig kom til meg, hvor rart det egentlig er at mine tre barn er unnfanget og født i samme år.. Også blir det et barn som skal komme i Oktober, et barn i November og et i Desember..

Har egentlig fryktelig mange tanker om dagene, ikke nødvendigvis såre og vonde tanker. Men ofte bare litt småfilosofiske tanker. Det eneste problemet med å ha mange tanker er jo det at hvis man ikke får det ut så blir det jo et evig kaos og alt føles uoversiktlig og vanskelig med en gang. "mange bekker små gjør en stor Å", "liten tue kan velte stort lass".. Mange små tanker må ut de også..

Holder på med en sokk til min svigerinne nå, plutselig ble skaftet på sokk nr 2 ferdig igår. Da måtte jeg rett og slett ta meg selv i nakkeskinnet og fortsette på den sokken. Og så tullet jeg med helen, for jeg begynte jo å felle av til hel med en gang... Riktignok hadde jeg jo tullet litt med oppskriften jeg skrev mens jeg laget sokk nr 1, for jeg hadde glemt å skrive litt mellom skaft og helfelling.. Men jeg vet jo at man ikke skal felle av til hel før man har strikket "hellappen" først.. Tror nok kanskje at grunnen til at jeg tuller litt og har brukt "litt" tid på disse sokkene er fordi jeg har bestemt meg for å strikke et babyteppe når jeg er ferdig med sokkene... Jeg gleder meg litt til å strikke babyting igjen, men samtidig er det jo skummelt..

Noe annet jeg er urolig for er jobb egentlig.. Jeg er litt redd for å jobbe for lite, og så er jeg redd for å jobbe for mye. Jeg er redd for å jobbe for lite for at da NAV har et eller annet de kan ta meg på eller noe i forhold til foreldrepenger, og jeg er redd for å jobbe for mye på grunn av bekkenet. Jeg kjenner igjen bekkensmertene til tider nå og er så redd for at jeg skal bli like dårlig igjen, og at evt behandling ikke fungerer... Jeg er jo redd for at jeg skal bli så dårlig igjen at jeg kun kan ligge på ryggen som sist, jeg er redd for at historien skal gjenta seg.

Nå er det ikke så alt for lenge igjen til jeg har et møte med ei veldig hyggelig og flink dame på sykehuset. :) Det er veldig godt å ha sånne mennesker rundt meg som kan og vil hjelpe meg.  :)

Ja, jeg er redd..

Jeg er mye redd.. Nå de siste dagene har tankene surret mye rundt om jeg tør til å vite kjønnet.. Det høres jo helt absurd ut. Jeg egentlig litt småredd for å både få vite at det er gutt, og redd for å få vite at det er jente..
Grunnen til at jeg er litt småredd for å få vite at det er gutt er jo fordi jeg har jo lyst til å oppleve å være mamma for ei lita tulle. Dette ønsket er jo strengt talt egentlig fryktelig overfladisk og absolutt ikke viktig i den store sammenhengen. Men det er vanskelig å leve i den store sammenhengen hele tiden, det er vanskelig og skummelt.. Av og til er det godt å ha noen sånne små overfladiske "problemer" som ikke betyr noe som helst..

Grunnen til at jeg er litt redd for å få vite at det er ei lita tulle inni der er jo rett og slett fordi min erfaring sier jo at det har gått bra med gutt og ikke med jente.

Er mye jeg er redd for.. Tenkte istad hvor godt det skulle bli å bli ferdig med graviditeten, ikke fordi jeg ikke liker å gå gravid eller noe(for det gjør jeg faktisk tross plagene) men fordi det skal bli så godt å ikke ha alt "ansvaret" på mine skuldre. Det skal bli godt å få minsten ut på utsiden, så hvis noe skjer går det faktisk an å få hjelp. Det er egentlig mange som sier at det er godt å ha barnet i sin trygge mage, ha barnet hos seg hele tiden, kunne passe på barnet hele tiden, kunne ha kontroll. Men man har ikke kontroll når barnet ligger i magen, magen er egentlig ikke et så utrolig trygt sted. Ting kan gå galt, og går det veldig galt, ja, hvor mye kontroll har man egentlig når ting begynner å gå galt? Hvor godt kan man passe på det lille barnet som vokser seg stort og sterkt i magen?
F.eks. hvis det blir oppdaget vekstavvik, hvis morkaken begynner å svikte. En har jo ingen kontroll, og man har ingen mulighet til å passe på. Og som med Nora Sofie, hun døde plutselig, tidlig morgen 9. november... Kontroll? Passe på? Trygt?....
Hadde hun vært på utsiden fra 8 November hadde hun jo mest sannsynlig vært her idag, og hadde hun likevel fått et hjertestopp e.l. morgen 9 Nov, hadde hun jo vært på utsiden, hun kunne fått hjelp, hun kunne fått hjerte- lungeredning. Dette går jo ikke i magen, går det galt i magen så går det galt, ingen verdens ting kan gjøres. Man må bare håpe på at man evt får noen faresignal som gjør en oppmerksom på at noe kan gå galt og dermed bli fulgt tettere opp.

Jeg skulle ønske at jeg ikke fikk erfare så tidlig hvor skjørt livet faktisk er. Jeg skulle ønske jeg ikke fikk erfare hvor lite kontroll jeg faktisk har.

I begynnelsen av svangerskapet var jeg overhodet ikke flink til å tenke på kostholdet. Alle leger og alt sa det jo, og jeg hørte det og prøvde å få det til å synke inn. Men igjen så sier jo erfaringen min at det gikk greit når jeg hadde svangerskapsdiabetes og ikke når jeg ikke hadde det.. Så i begynnelsen spiste jeg vel nesten sånn for å ha mest mulig sjans for å få svangerskapsdiabetes. Helt idiotisk, det vet jeg, og nå har endelig fornuften vunnet igjennom(et par uker nå heldigvis) og jeg klarer å tenke logisk på det med at svangerskapsdiabetes øker risikoen for at det skal gå galt. Jeg vil jo at risikoen skal være så lav som overhodet mulig og dermed må jeg jo gjøre så godt jeg kan å holde svangerskapsdiabetesen unna. Jeg blir så glad hver gang fornuften klarer å seire over følelsene, det er ikke akkurat så fryktelig ofte alltid, og ihvertfall ikke nå i dette svangerskapet. Så hver gang må jeg spare på som en gulrot og prøve å minne meg på neste gang jeg vet at følelsene tar overhånd..

Har en gutt som også er blitt veldig oppvakt. Han vil veldig gjerne at jeg skal bære han stadig vekk. Og jeg har sagt at jeg godt kan løfte han opp, men jeg kan ikke bære han mens vi går. Og det vet han at er fordi mamma her en baby i magen sin og kan få vondt i bena(nytter jo ikke å si bekkenet til barn..:P) På morgenen idag igjen ville han jo at jeg skulle bære han igjen, så spør jeg han: husker du hva mamma har i magen sin? Og han svarer etter en liten stund: "lillesøster"... <3<3<3
Ble jo helt satt ut, for til nå har jeg jo bare spurt litt sånn sporadisk om han kunne tenke seg en lillesøster eller lillebror, og han vil ha en lillebror. Det slår aldri feil at han sier lillebror, men så, når jeg plutselig spurte om han husket hva jeg hadde i magen min så sier han lillesøster..  Jeg sa jo da til min fantastiske lille gutt at ja, enten er det en lillesøster eller så er det en lillebror. <3

Fikk også en nydelig innrammet terning fra vår eldste nevø når han feiret bursdagen sin.

Så ikke med en gang var det var før svigerinnen min spurte meg om jeg så hva det var. Og idet hun sier det ser jeg jo at det er ei kirke, at det er de andre gravsteinene og at det er begravelsen til Nora Sofie. Ble litt satt og jeg bare kikket og kikket. Så mange detaljer han egentlig har fått med seg. Et lite mellomrom mellom gravsteinene, en som holder rundt to andre som griner store krokodilletårer. Hullet med jorden... Så mye han har fått med seg denne dagen, så mange inntrykk denne fantastiske gutten har fått. Jeg skulle ønske han ikke hadde opplevd dette så tidlig han heller. Egentlig skulle jeg jo aller helst ønske at han aldri opplevde at noen mistet barnet sitt, men sånne ting skjer jo dessverre med jevne mellomrom. Så ønsket mitt er jo sterkest det at han ikke var så ung, enten at han var yngre som lillebroren og ikke fikk med seg ting på samme måte, eller mye eldre..

Statusoppdatering 15 uker.

©     ♥ Termin: Menstermin foreløpig satt til 15. oktober

       ♥ På vei: 15 uker

       ♥ Igjen til termin: 25 uker

       ♥ Utålmodig: Nei.

       ♥ Aktivitet innenfra: Venter veldig spent på å kjenne noe, hadde hjulpet en bekymret mamma å få kjenne beroligende spark fra et lite mirakel. <3

       ♥ Fødselen: Utsetter og utsetter.. Men nå får jeg snart ta kontakt med ei som har hjulpet meg masse og som ba meg om å ta kontakt når jeg trengte litt hjelp igjen.  Hun kunne gjerne hjelpe meg med det jeg trengte hjelp til.. :)

       ♥ Plager: Veldig lite. Men først nå har jeg merket til denne trøttheten alle snakker om i begynnelsen av svangerskapet(og som jeg hadde med mine to første...:P ) Trøttheten kan jo også ha noe med at jeg hadde litt lavt jernlager, ikke noe veldig lavt, men jeg kunne godt ta en jerntablett om dagen, uten å stresse med det, for så lavt var det jo ikke.. Og bekkenet har jeg også begynt å merke at jeg har.. Har enkelte kvelder rett og slett hatt vondt, da spesielt hvis det har vært mye på jobb eller sånne ting. Heldigvis bare innimellom så håper på å holde det i sjakk foreløpig..

       ♥ Søvn: Samme som tidligere....

       ♥ Hodet festet: Leenge til..

       ♥ Kynnere: Nope..

       ♥ Tungt: nei..

       ♥ Høygravid: Nei..

       ♥ Vann i kroppen: Nei..

       ♥ Utstyr: Har vogn og seng som vi skulle hatt til Nora Sofie, og masse utstyr etter Joachim. Men om noen måneder blir det nok til å få kjøpt en flaskesterilisator, og litt annet "småplukk", men alle store ting vil jo minsten arve fra sine perfekte storesøsken. <3

       ♥ Neste kontroll: Mandag 30.4.. Føles som en evighet til..

       ♥ Sykehusbag: Ikke påtenkt engang.

Viktige datoer, funnet på babyverden(tror ikke alt stemmer helt med datoene, men krysser jo av etterhvert)
♥Hjertet begynner å slå 19.februar
♥Embryoet beveger seg 14.mars
♥Alle indre organer er formet 21. mars
♥Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster 21.mars
♥Risiko for spontanabort avtar 4. april
♥Kvalmen avtar for de fleste 11. april
♥Kjønnet begynner å bli tydelig, ikke på ultralyd 18. april
♥Fosteret svelger og tisser 2. mai
♥Tid for ordinær ultralyd 9 mai.
♥Du kan kjenne fosterets bevegelser 16. mai
♥Fosteret begynner å få et søvnmønster 30. mai
♥Fosteret begynner å høre 20. juni
♥Ni av ti barn overlever om de blir født nå 18.juli
♥Mange fostre legger seg med hodet ned nå 22. august

Den gyldne regel og jeg er hormonell og sinna...

Irriterer meg så grønn over mennesker som er så fantastisk feige at de sletter deg fra facebook når de er ferska i noe, for å så bare fortsette og fortsette og fortsette og fortsette.

Denne personen er aldri velkommen hos meg noen gang igjen. Hadde personen enda kommet og innrømt greia, sagt ok greit jeg gjorde noe feil, jeg gikk milevis over streken. Ja greit, da kunne jeg i det minste sett navnet til personen uten å føle for å krabbe igjennom skjermen for å kaldkverke den. 

Men neida… Feige mennesker irriterer meg så grenseløst.. Greit nok at jeg er noe hormonell fra før nå, men vet du hva. Det finnes jo grenser.. Seriøst,  går det an å bli mindre moden.

Sikkert ikke veldig mye bedre jeg som postet status(men som derimot var blokket for store deler(noe jeg frydet meg veldig over at personen ikke visste igrunn), og ingen navn ble nevnt eller noe. Jeg brukte en setning personen hadde brukt tidligere i liknende situasjon) , men når jeg vet jeg har gjort noe galt, og hvis jeg da i tillegg hadde sett en sånn status som jeg viste var rettet mot meg, ja, da hadde jeg ikke slettet personen for å så fortsette å gjøre ting den ikke likte……. Neida, IQ er tydeligvis en fin bil, det samme gjelder folkeskikk og normal oppførsel. Fremmedord tror jeg dette er for denne personen.

Jeg vet jeg bare skal drite i denne personen, men jeg klarer ikke. Det går ikke, og det at personen bare fortsetter og fortsetter gjør det ikke lettere. Har ofte lyst til å si ifra til den andre parten hva denne personen har gjort, og hadde jeg hatt nr. hadde jeg sikkert gjort det når jeg oppdaget saken, og facebooken til den parten er jo også borte. Tanken er der så absolutt, gud som jeg har lyst til det, la denne hersens personen få smake sin egen medisin. Men vet dette også vil gå ut over andre igjen, så får vel bare holde meg…

Får vel sette meg godt tilbake i godstolen og vente på at denne personen får som fortjent. For det tror jeg så absolutt at kommer, «what goes around, comes around», «gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg»..

Husker så godt jeg hadde en ekkel følelse angående denne personen før jeg i det hele tatt ble kjent med h*n, men valgte å gi h*n en sjanse for personen hadde også opplevd mye vondt i sitt liv. Idiot som jeg var prøvde jeg å legge vekk magefølelsen og tenke at en person som har opplevd mye vondt vil ikke påføre andre noe vondt heller, neida, der tok jeg skammelig feil. Så, leksa mi er jo å aldri tro at magefølelsen angående en person er feil igjen. Det at man har opplevd mye vondt i sitt liv rettferdiggjør ikke at man kan oppføre seg som en komplett idiot mot andre igjen.

Skulle så gjerne ønske jeg bare kunne gi en lang marsj i denne personen. Det hadde jo vært det beste,  men så lenge denne personen ikke klarer å holde seg vekk, ikke klarer å være voksen nok til å stå for sine feil, så er jeg på vakt fram til jeg enten aldri ser personens navn igjen(selv om personen bor i nærheten så jeg aldri h*n før, så regner ikke med å treffe på h*n nå heller, og gjør jeg det er vel personen så tøff at h*n kommer til å hoppe bak en busk eller noe..), eller har fått min søte hevn ved å se at personen har fått som fortjent. Nei, jeg skal ikke gjøre personen noe, sønnen min og minsten er da mye viktigere enn det vesenet der, så hvis ikke personen holder seg vekk fra mitt liv, venter jeg tålmodig på å kunne le rått og godt når personen får som fortjent. Ja, jeg føler meg litt ond nå, men jeg kommer ingen vei med å la folk slippe unna med å behandle meg som dritt heller, så hvorfor ikke gi tilbake med samme mynt.. Jeg er ferdig med å "finne meg i"..

 "gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg"

masse masse masse rart..

Aner ikke hvor jeg skal begynne egentlig. Men for å starte et sted kan jeg jo fortelle at grunnen til lite skriving i det siste skyldes at jeg er veldig sliten. Utmattet.
Dagen igår begynte rett og slett jævlig, unnskyld ordbruken men fant ikke noe annet som passet bedre.. Jeg kjenner jeg ikke blir overrasket lenger når noen går bak ryggen min. Og jeg kjenner jeg begynner å distansere meg fra mennesker. Det sies at man ikke kan styre følelsene sine, og til en viss grad stemmer jo dette. Men man kan endre følelsene sine, psyken er faktisk så sterk at det går fint an. Jeg har begynt å tenke hvorfor jeg skal investere tid, kjærlighet og mine følelser i mennesker som bare tråkker på de og rett og slett ikke bryr seg. Hvorfor skal jeg gi til mennesker jeg ikke får noe igjen fra. Derfor endrer jeg følelsene mine. Jeg gir ikke uten å ha fått noe tilbake fra sist gang, jeg tenker ganske ofte at mine følelser gjenspeiler de andres følelser. For all den tid, all den kjærlighet, all den empatien og overskuddet jeg da sitter igjen med går til min sønn, og vil etterhvert gå til minsten også. Hvorfor skal jeg gi deler av meg til mennesker som ikke fortjener det?

Jeg har ofte lurt på hva slags bilde folk har av meg. Spesielt disse menneskene jeg vet har fått høre masse dritt om meg, hva tenker de om meg. Tror de på det som blir sagt eller er de mer som meg? Når jeg hører folk sitter å prater drit om den og den og den og den, "åå, de er så slemme mot meg, ååå de gjør sånn og sånn hele tiden", tenker jeg rett og slett bare at de helt sikkert er like ille. Eller at de blåser ting opp,  prøver å få sympati mens de selv ofte er vel så ille. Det er noe som irriterer meg så grenseløst med folk som hele tiden enten skal få folk til å tro de har det så forferdelig eller har det heelt perfekt til enhver tid. Det er hverken sympati eller empati å få fra meg når de er skyld i det selv. Javel, stakkar deg, buhu, så gjør noe med det da! Istedet for å sitte der på rompa å klage til alt og alle, gjør noe med det! Det er ingen som tror på deg etterhvert uansett!
Ta et eksempel da, hvis jeg hadde sittet å fortalt at min samboer er såå forferdelig, han gjør sånn og sånn og sånn, og bla bla bla. Ja, hvor mange hadde trodd meg når vi venter vårt tredje barn på tre år sammen, ja huff så forferdelig jeg har det. Eller hvis jeg hadde sittet å sagt om en venninne av meg at hun er så utrolig teit, hun bare utnytter meg, snakker drit om andre og bla bla bla også møtes vi titt og ofte, og gjerne er bestevenninner. Ja, særlig som om noen hadde trodd meg, ja huff av meg for en dårlig venninne jeeeg har liksom.......

Bruker ikke folk de små grå lenger? Eller er enkelte bare så opptatte av oppmerksomhet og ha de siste nyhetene de kan spre, og folka som hører på så ryktekåte at de ikke klarer å bruke de små grå lenger? At de ikke klarer å tenke at hver sak har ihvertfall to siden, at ting gjerne blir blåst opp når en er sinna? Er vi som bruker hodet en utdøende rase?
Disse historiene som blir satt ut forsvinner ikke! Folk tror det er sagt og så glemt, men det blir ikke glemt, og mine barn kommer helt sikkert til å få høre noen historier på bygda. Dette vet jeg, og jeg har tenkt så langt frem i tid allerede. Jeg skal være det eksempelet for mine barn som min far var og er for meg. Jeg har aldri hørt han si et stygt ord om et annet menneske, jeg har aldri hørt han fortelle noen nyhet videre, aldri en "hørte du" historie.. Men jeg har hørt historier om min far, og for å ikke snakke om veldig mange andre, derfor vet jeg at mine barn kommer til å høre ting de også. For tror du ikke de historiene som ble fortalt for godt og vel 20 år siden ble fortalt til folk de stolte på? Og de som ble fortalt til fortalte det til noen de stolte på osv osv.
Hvem hadde du valgt å tro på? En som du vet holder på hemmelighetene dine, en som du vet ikke snakker stygt om andre, en som du vet ikke forteller "hørte du" historier? Eller en som du stadig vekk hører har historier om andre, en som stadig vekk har fortalt ting om deg til andre, en som du vet stadig vekk har et nytt rykte å fortelle?

Hvem velger du å tro på?

Er du en sånn person som vil ha flest mulig venner, som liker å snakke om andres liv og valg, så velger du mest sannsynlig den siste. Men er du en person som heller vil ha få ekte venner, venner du vet du kan stole på og liker å snakke om gode ting, hyggelige ting som skjer i deres eget liv, ja da velger du den første..

Vel, etter den noe dårlige starten på dagen igår, dro jeg til byen for å finne meg noen klær... Dro til arena, og alt gikk helt fint frem til rulletrappa opp i andre etasje på H&M.. Og det var jo første butikk jeg var innom også..  Jeg ble så kvalm når jeg kom opp i småbarns, mammatøy og babyavdelingen at jeg trodde jeg skulle gå i bakken. Jeg gjennomførte og fikk meg noen topper, hadde egentlig planlagt å finne et babyplagg også, men det gikk bare ikke. Jeg fant ingenting som jeg likte, men egentlig var det vel heller det at jeg ikke klarte. Jeg gikk vel rundt der i babytøyavdelingen og så ut som en redd "mus", tok ikke på et eneste plagg, tårer i øynene for sist jeg var i disse avdelingene letter jeg etter kjole til Nora Sofie. Kjolen hun skulle ha i kisten..
Videre gikk jeg til cubus, prøvde igjen der, men ble samme opplevelse som på H&M. Kom ut derfra med en "aladdin" bukse til meg og strømpebukse og truser til Joachim. Viste Joachim trusene på morgenen idag, og sa at disse kunne han bruke når han ikke hadde bleie på, og at han ikke måtte tisse i de. Å han ble jo så stolt den lille sjarmøren, det var jo "lynet bilen" på de, og kan jo tro det ikke må tisses på lynet bilen..:P Nå skal jeg jo bare si i samme slengen at uhell skjer og det er ikke noe krise. En må regne med å vaske litt mer når en begynner på bleieslutt. Derfor tenker jeg å legge det til det blir såpass varmt at han kan løpe rundt i bare trusa hjemme.. :) "Tarzan i underbuksa" :P

Etter cubus gikk jeg innom lindex, og der fant jeg endelig to bukser og en tights i jeansimitasjon. Babyavdelingen her ble til at jeg stod å kikket på avstand, nærmet meg ikke en gang.

Etter handleturen dro jeg rett på jobb, trodde jeg så sånn noenlunde ok ut, men øyne var jo selvfølgelig litt hovne og litt rød under øyne på kinna. Hun jeg møtte på jobb da, jeg så at hun så på meg at jeg ikke hadde det greit, så sier hun: går det bra?. Og jeg hører på stemmen hennes at hun bryr seg og egentlig så fra jeg kom inn døren at jeg ikke har det bra. Og med skjelvende stemme fikk jeg sagt: jeg har bare en veldig dårlig dag.
Og det er noe med disse menneskene jeg jobber sammen med, den omsorgen de viser, jeg kan ha en skikkelig dårlig dag uten at det blir galt. Jeg blir møtt med forståelse og de støtter meg.

Og helt til slutt, så skal jeg bare nevne for dere i jungeltelegrafen som leser min blogg. (Ja, det er sånn i de små byene på sørlandet dere som ikke er herfra) Dere vet ingenting om hva som har skjedd, det nytter ikke å spekulere og ringe rundt for å høre om noen vet. Ingen vet, og dere får aldri høre det fra meg heller.
Og til alle dere andre gode blogglesere, ha en nydelig solskinnsdag videre. <3

Fredag 13.

Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg har hatt noen tanker siden sist ultralyd om jeg burde takket nei til ultralyd idag, bare sånn for å være helt sikkert.. Men logikken har klart å vinne frem, så idag var vi jo på ultralyden og der så vi nok en hærlig gang at det bittelille nydelige hjertet slo..:) Denne gang med 160 slag i minuttet, helt perfekt med andre ord. :)
Ble først litt urolig, for det så jo ut som om minsten hadde så dårlig plass og ingenting fostervann rundt seg, men er kunne han berolige oss, for det var godt med fostervann over, men minsten hadde jo lagt seg helt nede sammen med morkaka, og dermed ble det ikke så gode bilder. Ikke noen ordentlig måling heller, for minsten lå som sist, med fua og bena rett opp til værs..:P

Videre så har jo de O'stygge antistoffene vist seg igjen, og denne gang nok en ny type.. Fikk blodprøvesvar i posten fra sykehuset, og der stod det at det var påvist mulig, svakt, irregulært erytrocyttantistoff uten sikker spesifisitet.. Ja, for det gjorde jo ikke meg superurolig. Tok jo med meg svaret til gynekologen idag(dette arket skal jo ligge sammen med helsekortet) og han fikk jo da forklart meg. Siden jeg er rhesus positiv, så er jo ikke dette noe de er veldig redde for, ettersom det er den andre veien de er redde for at ting går galt. Hvis jeg hadde vært rhesus negativ og barnet mitt var rhesus positiv kunne jeg ha begynt å danne antistoffer mot barnets blod..

Med andre ord, jeg er glad for å være rhesus positiv. Selv om dette sjeldent er farlig dette som de fant i mitt blod, så må det jo sjekkes opp, for hvis dette antistoffet blir for høyt kan barnet bli blodfattig og dø..
Eneste mulighet for at dette antistoffet har kommet er pga evt. tidligere blodoverføring eller at noe blod fra Joachim eller Nora Sofie har blandet seg med mitt under en av fødslene. Nå har jo jeg aldri hatt noen blodoverføring som jeg vet, så da må det jo være fra en av fødslene.

Så ja, idag fikk jeg helsekortet mitt.. Det er merkelig det. De to første gangene har jeg fått det når jeg har vært 4-5 uker på vei, noe annerledes enn denne gangen ja.. Men idag fikk jeg det altså, og idag er jeg 13+5 på vei, etter dette "hjulet".. Ny kontroll i månedsskiftet og da er jeg jaggu rett over 16 uker på vei, høres jo helt vilt ut.. Og kontrollen etter der er jo ordinær ultralyd rundt omkring 17. mai(som også taes hos gynekologen), og så er jeg plutselig snart halvveis.. Merkelig..
Etterpå blir det tur til apoteket for å få tak på jerntbl da jeg hadde litt lavt nivå av det, og så skal jeg bare koose meg og nyte blidfisen utenfor magen og blidfisen inni magen(fikk nemlig et bilde av minsten som smiler) Ikke bare har vi barn som trives med å ligge med ben og fu rett til værs, men barna våre er virkelige noen blide barn som tydeligvis veldig tidlig begynner med å trekke på smilebånda..:) <3

Luktesans og musikk..

Altså, det første jeg skal si idag er at du vet luktesansen er på bærtur(pæretur?) når hårmoussen(Catzy hvis noen lurer) luktet pæresaft. Altså ikke hvilken som helst pæresaft, neida, men den typen man fikk kjøpt da jeg var liten. På sånne store kanner, noe ala denne:

Har egentlig ikke så mye annet å oppdatere om, annet en at imorgen er det endelig tid for ny ultralyd. Gjett om det skal bli deilig!
Og nå, skal jeg bare dele litt musikk jeg hører på stadig vekk i bilen om dagene. <3

En lett blanding altså..
Første gang jeg hørte "some die young" høyt i bilen kom alle krokodilletårene igjen. Kunne liksom forholde meg til så utrolig mange forskjellige "livssituasjoner" i teksten.. Bare i refrenget liksom, "some die young".. Nora Sofie døde altfor ung. "But you better hold on, so many thing i need to say to you". Joachim og minsten i magen, opplevelsen med sykehusoppholdet sitter så ferskt og sterkt i meg enda. Og minsten, jeg vet det kan gå så fryktelig galt så ufattelig fort..

Fem måneder

♥ Nora Sofie ♥

I dag er det fem måneder siden du kom så altfor stille til verden. Fem måneder siden vi fikk se med egne øyne at du ikke pustet, at hjertet ditt ikke slo og at du ikke åpnet dine øyne. 

Men det er også fem måneder siden vi fikk se deg for første gang, fikk se hvor lik du var på din storebror og hvor fantastisk nydelig du var. 

Fem måneder er lang tid uten en man elsker, og fem måneder er kort tid sammen med en man elsker.

For meg blir det et merkelig sammensurium av korte og lange sekunder, minutter, timer, dager og uker..

Fem måneder er gått, og i magen min ligger en liten lillebror eller lillesøster. Jeg kan ikke gjøre annet enn å tenke at dette barnet vil bli så heldig med en storebror til å passe på her på jord, og ei storesøster som passer på fra himmelen. 

Fem måneder, og 13 uker gravid. Det er vanskelig å finne ord som beskriver.

Min vakre lille engel, du er trygt plassert i mitt hjerte, og du er daglig i mine tanker. ♥

Røyking og graviditet.

Jeg har vel egentlig samme synspunkt når det kommer til alt av røyking og rusmidler under graviditet. Og jeg er helt enig i at alt ikke er like skadelig, men her er mine tanker i hvert fall angående røyking i svangerskapet.

Noe jeg egentlig syns at er trist er at i mange debatter og sånn på nettet så er liksom det eneste fokuset "antirøykere" har at mødrene som røyker er dårlige mødre. Det er ikke min mening, jeg har hatt flere røykende gravide venninner og de er absolutt ikke noen dårlige mødre.

Det jeg reagerer på er røykende gravide som ufarliggjør og bagatelliserer det. Dette er typen kommentarer som jeg ikke liker: «jeg har en venninne som røyka i alle sine svangerskap og hun har helt friske barn», «min mor røkte med meg og mine søsken og ingen av oss har tatt skade av det»
Helt greit det, men det er ikke den forbanna risikoen for astma og allergier jeg tenker på, jeg tenker på den økte risikoen for å ikke få barnet med seg hjem! Den økte risikoen for å måtte planlegge begravelse i stedet for dåp.

Hvorfor velge å leke med prosentsjansene for liv eller død for barnet ditt? 

Uansett hva du sier til deg selv om at det må jo være bedre for barnet at du røyker litt enn å gå rundt med røyksug og div. røyksluttsymptomer. Uansett om du forteller til deg selv at den og den og den røyket og fikk friske levende barn. Uansett hva du sier til deg selv angående røykingen, så er fortsatt risikoen økt for at barnet ditt dør når du røyker. Joda, sjansen for å få et levende barn er fortsatt større, men vil du ikke helst at sjansen for å planlegge dåp skal være så stor som det er mulig å få den?

Jeg er overbevist om at jeg ville fått enda kortere tid sammen med min lille jente hvis jeg hadde røkt.

Jeg kan bare forestille meg hvor mye klandring og smerter en røykende mor har det hvis barnet dør, spesielt da hvis det dør i magen pga morkakekomplikasjoner..  Sitte igjen med den at alle andre røykende mødre får jo beholde barnet sitt. Kanskje følelsen av at hver eneste røyk har bidratt til å ta livet av det høyt elskede og ønskede barnet sitt.. Nei, jeg klarer ikke helt å forestille meg dette, noe jeg helt ærlig må si at jeg er glad for at jeg slipper. Jeg tok ingen valg som dermed gjorde at risikoen for å miste barnet mitt økte, så dette må jeg bare innrømme at jeg ikke klarer å sette meg helt inn i.. Det vil nok kanskje hjelpe hvis ingen fortalte at barnet kan dø pga røykingen, hvis det bare ble fokusert på mindre barn, astma og allergier, og for å ikke snakke om alle de andre røykende gravide som bagatelliserer og ufarliggjør røykingen.

Jeg vet ikke hvordan leger og jordmødre forholder seg til røykende mødre, om de stadig vekk forteller om hvor skadelig det kan være, om de bare nevner dette eller om de i det hele tatt forteller om den økte risikoen for fosterdød.

Da jeg ventet Joachim var det ingen som fortalte meg at svangerskapsdiabetes ga økt risiko for fosterdød, heldigvis googlet jeg ikke dette heller.
Så kanskje legene lar vær å nevne at det er økt risiko for dette ved røyking også..

Og nå tenkte jeg å heller bare avslutte med en hel del fakta jeg har funnet litt her og der angående røyking i svangerskapet. Så da vet dere det at det herfra bare er faktasaker. :) 

• Kullosen i sigarettrøyken fortrenger oksygenet fra de røde blodegemene og gjør at fosteret hele tiden lider av litt surstoffmangel.
• Hos mor har kullosen forsvunnet etter ca. to timer, for fosteret tar det ca. sju timer før konsentrasjonen er halvert.
• Nikotinet i tobakken gjør at blodårene trekker seg sammen så barnet får dårligere blodtilførsel.
• Det er flere tilfeller av abort og dødfødsler blant røykere. Barna har ofte litt mindre og trangere luftveier, de er generelt litt svakere og har oftere umodne lunger.
• Dersom du kutter røyken helt før 4. måned er det vanskelig å finne alvorlige skader på barnet senere.
• Det er like skadelig å røyke light-sigaretter som vanlige sigaretter, blant annet fordi de som røyker light-sigaretter ofte røyker mere og inhalerer kraftigere for å oppnå samme virkning.
• Det er bedre å røyke lite enn å røyke mye, men den viktigste forskjellen påvises uten tvil mellom røyk og ikke røyk.
• Røykere har ofte vanskeligere for å få i gang melkeproduksjonen. Tobakk reduserer også melkemengden etter at produksjonen har kommet i gang.
• Hvis du tenner deg opp en røyk mens du er på ultralyd vil du kunne se at hjertet til barnet ditt begynner å slå raskere, dette skjer fordi hjertet prøver å kompensere for manglende oksygen. I tillegg vil gjerne fosteret bevege seg mindre.
• Røyking gir økt risiko for morkake som ligger foran indre mormunnsåpning og løsning av morkaken.
• Barnet ditt(hvis det er ei jente) vil i reproduktiv alder ha en 53% økt risiko for overvekt, 68% økt risiko for høyt blodtrykk og 32% økt risiko for svangerskapsdiabetes.