Føler vi har folk rundt oss som hele tiden presser oss tilbake i hverdagen på en måte. misforstå meg rett, det er veldig godt når folk inviterer oss med på ting osv, men det er ikke godt når vi MÅ gjøre ting for andre. Når vi MÅ holde andre tilfreds på en måte. Og akkurat nå har vi ikke noe annet valg, vi MÅ.
Ryddet store deler av kjellerstua tidligere idag, jeg hadde jo ikke trengt å gjøre mer enn å rydde plass men hvorfor ikke gjøre det ordentlig med en gang. i tillegg fikk jeg jo tankene over på noe annet et stakkars øyeblikk..
Jeg gleder meg til alt dette presset vi opplever nå er ferdig, da kommer vi til å ta en god pause fra alle som ikke lar oss ta ting i vårt tempo! Vi må få lov til å sørge, vi trenger å ta ting i vårt tempo, vi har faktisk mistet et barn! Mennesker som er foreldre selv burde skjønne hvor sårt og vondt det er! å miste et barn er like vondt om barnet fikk leve i 15 år, 2 år, 1 mnd eller kun fikk være i mammas mage!
Jeg føler egentlig at folk flest godtar at jeg sørger fortsatt, men jeg føler at folks oppfatning er ganske annerledes når det kommer til hva som er "godtatt" for Johan.. Jeg mener han har like mye rett til å sørge som meg, han har mistet sin datter han å! Det er jo like vondt for han som for meg.
Off nei, jeg gleder meg til pausen vi skal ha fra alle som ikke klarer å akseptere at vi er i en sorgprosess som kommer til å ta tid.
Alle foreldre/graivde; tenk deg at barnet ditt plutselig dør. Det er en sinnsykt vond tanke, ikke sant? Det er så vondt at det blir nærmest umulig å tenke på det, en rømmer vekk fra tanken og vil ikke tenke på det. Vi kan ikke rømme vekk fra disse tankene, døgnet rundt sirkulerer disse vonde tankene vi skulle ønske bare var et langt mareritt..
Klart dere sørger "fortsatt", dette er jo fortsatt ferskt, og de rundt dere må jo forvente at dere tar dette i DERES tempo og sørger så lenge dere ønsker..
SvarSlettEn sorg er jo ikke over på under to uker..
Kjenner jeg blir overgitt over at dere ikke får ta ting i deres tempo..
Og klart han også sørger like mye, han har jo som du sier mistet en datter, et barn, en jente han ikke fikk bli skikkelig kjent med..
De rundt dere burde respektere at dere må ta ting i deres tempo, det skulle da bare mangle..
Mange klemmer <3<3<3<3
Det er stort sett den eldre generasjonen som ikke helt klarer å akseptere dette, generasjonen hvor alt dette bare ble "gjemt under teppet", hysjet ned og ikke snakket om..
SvarSlettMen jeg er ikke interessert i å forstå hvorfor folk sier som de gjør, og at de ofte sier ting i beste mening. jeg orker ikke å forsvare sånne mennesker lenger og prøve å forstå hvorfor de sier som de gjør.
Nå skal vi få lov tå sørge, og det skal vi gjøre så lenge vi må. Så får vi heller kutte disse menneskene til vi er klare for å ta de inn i livene våre igjen.
Det er ikke uten grunn at psykisk helse har blitt så "opplyst" som det har i de senere år. Det hjelper ingen å undertrykke sorg, det skaper faktisk bare gjerne enda fler problemer.
Tusen takk forresten for de gode orda! Trenger det virkelig nå føler jeg <3<3<3
SvarSlettklemmer <3<3
Vet du hva, eldre eller yngre så skal de jaggu respektere deres tap..
SvarSlettJeg har selv kuttet store deler av familien fordi de ikke har forstått min tankegang om enkelte ting, det er sårt å ikke ha kontakt til tider, men alt i alt så er det faktisk en lettelse..
Det er klart dere skal få sørge, som jeg har sagt mange ganger før skal dere få gråte, være sinte og sørge så mye dere ønsker..
Ikke bruk kreftene deres på å forstå eller forsvare slike mennesker, uansett hvor nære eller fjerne de måtte være<3
Det er DERE som kjenner dette mest på kroppen, dette er deres sorg, deres store tap.
De/vi rundt dere vet jo ikke en brøkdel av hvor vondt dere har det.
Uansett om det er bekjente, tanter, besteforeldre eller oldeforeldre..
Det er dere som sitter med den største sorge..
Mange klemmer<3
Tusen takk! <3<3<3
SvarSlettJa, det er sårt, og det kommer nok til å bli veldig godt å få god tid for oss selv(og selvfølgelig de rundt som også vil ta del) og bare bruke tiden til å få kravlet oss på beina igjen og se fremover..<3