Morgendagen

Kjenner jeg begynner å få litt nerver for morgendagen.. Nå skulle jeg faktisk ønske at timene var mye kortere sånn at jeg bare kunne få det overstått.. Følelsene er egentlig veldig delt, men jeg er redd for å få beskjed om noe negativt, er vel kanskje det som gjør det.. Det har vært så mye negativt i det siste, så jeg har egentlig lyst til å utsette og unngå alt som kan gi meg en negativ beskjed til. Men så må jeg vel bare tenke at en gang må det jo snu! og egentlig så har det jo allerede snudd faktisk, det snudde da det viste seg at vår fantastiske lille sønn hadde kyssesyken og ikke leukemi!
Jeg får foreløpig klamre meg til det. Klamre meg til håpet at vi vil fortsette å få positive beskjeder. :)

Kjenner også nå hvor utrolig godt det skal bli å møte to venninner imorgen! Føler jeg trenger det veldig nå, lufte tankene og bekymringene, snakke masse, høre hva som skjer med de for tiden.. <3 Håper bare jeg får unna det jeg er mest "nervøs" for før vi møtes. <3