"Jeg skal ha en baby"

Vel, så står vi der, jeg og Joachim, foran vasken i barnehagen sammen med to andre jenter. Joachim vasker hendene sine og den første jenta tørker hendene sine. Så sier hun til meg: Jeg skal ha en baby. Litt fortumla over bastantheten i ordene hennes og at hun ville si det til meg sier jeg "å? Men det høres jo spennende ut, så koselig." Så sier den andre jenta som nå har begynt å tørke seg: Og jeg har akkurat fått en baby!. "å, har du det?" sier jeg, og legger til "så koselig." Deretter sier den første jenta igjen som fortsetter på det hun skulle fortelle: "det er ei jente".

Jeg ble litt paff av disse to jentene, og jeg måtte gå noen runder oppi hodet mitt når jeg snakket med de. Tror jeg klarte å holde meg sånn tålig på banen, og at får tro jeg var litt rar eller noe. Jeg kunne sagt at Joachim å hadde fått en lillesøster før jul, men det er så mange oppfølgingsspørsmål jeg ikke kunne svart på uten å måtte fortelle at hun er død, og man forteller jo ikke til to små jenter som skal bli og har blitt storesøster at det kan gå galt. Så jeg holdt meg til å prøve å virke litt entusiastisk jeg også når jeg svarte jentene og hvor stas det kom til å bli liksom.
Så lurte jeg på om Joachim noen gang kom til å si noe sånt. Jeg skulle ønske det, men samtidig så tviler jeg nesten litt på det. Han vet jo så altfor godt, for han er det jo "normalt" at babyen dør, at lillesøster dør og så er ikke mamma og pappa helt seg selv lenger på en lang stund. Han er storebror men lever som enebarn, han er storebror med lillesøster i himmelen.
Vi skulle også hatt en baby her, men vi fikk en engel istedet. En engel vi for alltid vil bære med oss i hjertene og lure på hva hun hadde gjort nå hvis hun levde, hvem hun hadde liknet på, hvordan livet hennes hadde blitt.. <3