Ekkel slutt på arenatur..

Idag hadde jeg en ekkel opplevelse da jeg og Joachim var en liten tur på arena senteret for å finne bursdagsgave til bestefar. Var vel første turen innom platekompaniet at jeg la merke til en mann som virket litt kjent, aner ikke hvor jeg har han fra, men noe var kjent med han. Ga han automatisk et smil, jeg syns egentlig det er litt "frekt"(finner ikke helt riktig ord føler jeg") å ikke gi et lite smil eller noe når man får øyekontakt med noen.
Jeg og Joachim var vel en bitteliten runde blant de andre butikkene før jeg fikk telefon fra Johan på andre tur innom platekompaniet. Og når jeg snur meg for å ta med meg Joachim ut igjen, så står jo han mannen der igjen, ganske nærme egentlig, og han ser på oss ikke cd'er.. Så skal jeg og Joachim innom siste butikk for å få handla bursdagsgaven, og når jeg har betalt og ser opp og mot utgangen, så står han fyren der igjen! Og ser på oss! (upstairs, kassen er jo ganske nærme utgangen..) Så når jeg ser han denne gangen igjen ser jeg vel egentlig ganske stygt på han, og drasser med meg Joachim i en ganske god fart(Joachim var begynt å bli ganske sliten også, så tålmodigheten min var vel allerede satt litt på prøve og når da den tullingen var der igjen så var det liksom nok) Når jeg da går, hører jeg han spørre hun i kassen " er det disse som kostet 5 kroner" eller noe i den duren.

Når jeg så han denne tredje gangen fikk jeg vel egentlig øynene opp for at dette ikke var tilfeldig lenger, hvertfall når han liksom ikke hadde en eneste handlepose og ikke var noe særlig interessert i varene heller liksom. Så ja, jeg og Joachim gikk jo da mot parkeringa, satt Joachim på benken før vi skulle ut så jeg kunne ta på han luen. vi rusler opp rulle"trappa", kommer ut til alle bilene og jeg får en følelse... Snur meg, og gjett hvem som var bak oss!!! Og som vanlig, helt bak mål, når jeg ser på han tok han plutselig en sånn "halvsnurr" og så ned i bakken! Så "slenger" jeg Joachim opp på armen, finner frem nøkkelen og går så fort jeg kan. Det var noen andre som var på vei til bilen også som ikke gikk så fort, så min tanke var jo å bare komme til bilen i litt god tid før de gikk inn i sin(e) bil(er). Bipper opp bilen, setter fra meg posene og vesken i bilen omtrent samtidig som jeg får satt fra meg Joachim i setet, ser opp og der går han fyren forbi mens han ser på oss, fortsatt uten poser og alt. Så får jeg festet Joachim, setter meg selv inn i bilen og kjører avsted, fyren, han er borte vekk, ingen biler som skulle til å dra bortenfor oss.

Jeg pleier sjeldent å tro at noen "forfølger" meg, men min intuisjon skrek alt den kunne om at dette ikke var noen "tilfeldig møtes overalt"... Det var noe med denne fyren, det var noe kjent og jeg fikk ikke følelse av at dette var noen "vanlig mann i gaten".. Øynene hans sa liksom så mye, han virket usikker og redd, kanskje litt psykisk ustabil?.. og hvis jeg husker riktig mener jeg at jeg har opplevd noe liknende før, men da bare slått vekk tanken om at ingen forfølger jo meg! herregud, jeg er jo ikke paranoid heller.. Men igjen det var noe kjent med han, og den litt ekle følelsen kom ganske raskt egentlig.

Jeg er ikke noen voldelig person, men jeg var klar for å sparke og slå den fyren når jeg hadde satt Joachim inn i bilen.. Hele planen var lagt på under 20 sek. Alt inn i bilen så jeg hadde hendene ledige, bilnøkelen i handa så jeg kunne lukke døren og låse Joachim inne, og deretter gjøre alt i min makt for å holde Joachim trygg.. Men heldigvis stoppet han ikke eller noe, så jeg kunne kjøre avsted.

Er det noen andre i byen her som har vært ute for noe sånn?.. eller som vet om rykter om at det er en person som kanskje ikke er helt normal eller noe som har hatt en tendens til å følge etter folk? Kan jo hende han bare var litt tilbakestående eller noe og ikke visste hva han skulle si eller gjøre, jeg vet ikke. Ekkelt var det ihvertfall, uansett psyke på han mannen.