Oh glory day

Nå kjente jeg noen få minutter istad på hvor tilfreds jeg er igjen, hvor glad jeg er i livet og hvor mye jeg setter pris på innholdet i livet. Jeg mangler ei enestående vakker og perfekt lita jente, men jeg vet at dette aldri vil endre seg. Følelsene mine for henne vil alltid være der, og jeg vil alltid tro at jeg får se henne igjen når min tid er her. Vi vil få tiden vår sammen i evigheten. <3

Også etter sjokknyheten når de mistenkte leukemi hos Joachim så kom det litt andre tanker. Ja, jeg mangler Nora Sofie, men jeg har også Joachim! Alle mennesker er her på jorden på "ubestemt" tid, vi aner ikke når vår tid er kommet, og uansett hvor vondt det er, så gjelder det barna våres også! Jeg skulle ønske barn var garantert å leve lengre enn sine foreldre, men dessverre er det ikke sånn. Så jeg har begynt å tenke nå at jeg vil få evigheten sammen med Nora Sofie, jeg vil få evigheten med min familie når tiden er der. Men jeg må ikke glemme å leve nå, jeg må reise meg opp fra rasteplassen langs livets landevei og begynne å "gå videre".. Og her er jeg veldig streng, selv om jeg reiser meg opp for å fortsette på livets landevei, så betyr det absolutt ikke at min datter skal være igjen på rasteplassen for å bruke "bildet" mitt. Hun skal være med meg i hjertet, i tankene og i ordene! Hun er vårt andre barn, vår første jente, første jentebarnebarn, hun er vakker, enestående og vår øyensten! Hun er en like viktig del av vår familie som oss som lever! Den som elskes og minnes blir ikke borte! <3

Jeg hadde en superfin dag i går med tre venninner. <3 Dagen begynte med at vi bare skulle treffes og rusle litt rundt på arenasenteret. Men det endte jo i jentekveld med middag og dessert. Enda middagen ikke var ferdig før 9 tiden og vi sikkert dro fra byen i 4-5 tiden eller noe...:P Vi er kanskje litt eksepsjonelt trege, men vi går faktisk utrolig godt sammen. Vi er vel en gjeng med "det er egentlig ikke så viktig for meg, det er det samme så kan ikke du velge?"
Det er godt. Det er godt å ha noen mennesker rundt meg jeg kan si nøyaktig det jeg føler for å si. Det går an å si at jeg ikke tør å glede meg, det går an å si at jeg er bekymra, det går an å si at jeg lever minutt for minutt, jeg lever ikke "i fremtiden" lenger. Dette er jo mennesker jeg mer eller mindre har hatt i liver mitt siden jeg var en "neve stor", og det er jo gjerne disse menneskene som går det steget lenger for å prøve å forstå hva som foregår oppi hodet mitt. Som setter seg ned og tenker igjennom det jeg skriver og sier for å virkelig prøve å forstå hva jeg mener. Det er faktisk ikke så mange mennesker utenom de som har opplevd dette selv, som jeg føler at forstår meg, som forstår eller prøver å forstå hva jeg går igjennom og hvorfor jeg tenker som jeg gjør.Og sist er dette mennesker jeg tør å være meg selv blandt, tør å si hva jeg tenker og mener for jeg vet de ikke vil kaste meg til ulvene..

Nå skal jeg hoppe over på et helt annet tema, etterpå skal vi opp til Gjerstad for å spise kake! Nam Nam, gjett om jeg gleder meg. Og jeg trenger vel ikke si at kakemonsteret aka Joachim gleder seg også! Kosedag idag og den skal virkelig utnyttes! :)