torsdag 16. februar 2012

"Jeg skal ha en baby"

Vel, så står vi der, jeg og Joachim, foran vasken i barnehagen sammen med to andre jenter. Joachim vasker hendene sine og den første jenta tørker hendene sine. Så sier hun til meg: Jeg skal ha en baby. Litt fortumla over bastantheten i ordene hennes og at hun ville si det til meg sier jeg "å? Men det høres jo spennende ut, så koselig." Så sier den andre jenta som nå har begynt å tørke seg: Og jeg har akkurat fått en baby!. "å, har du det?" sier jeg, og legger til "så koselig." Deretter sier den første jenta igjen som fortsetter på det hun skulle fortelle: "det er ei jente".

Jeg ble litt paff av disse to jentene, og jeg måtte gå noen runder oppi hodet mitt når jeg snakket med de. Tror jeg klarte å holde meg sånn tålig på banen, og at får tro jeg var litt rar eller noe. Jeg kunne sagt at Joachim å hadde fått en lillesøster før jul, men det er så mange oppfølgingsspørsmål jeg ikke kunne svart på uten å måtte fortelle at hun er død, og man forteller jo ikke til to små jenter som skal bli og har blitt storesøster at det kan gå galt. Så jeg holdt meg til å prøve å virke litt entusiastisk jeg også når jeg svarte jentene og hvor stas det kom til å bli liksom.
Så lurte jeg på om Joachim noen gang kom til å si noe sånt. Jeg skulle ønske det, men samtidig så tviler jeg nesten litt på det. Han vet jo så altfor godt, for han er det jo "normalt" at babyen dør, at lillesøster dør og så er ikke mamma og pappa helt seg selv lenger på en lang stund. Han er storebror men lever som enebarn, han er storebror med lillesøster i himmelen.
Vi skulle også hatt en baby her, men vi fikk en engel istedet. En engel vi for alltid vil bære med oss i hjertene og lure på hva hun hadde gjort nå hvis hun levde, hvem hun hadde liknet på, hvordan livet hennes hadde blitt.. <3

6 kommentarer:

  1. Jeg forstår godt at du ble tatt litt på sengen.
    Og tror vel kanskje det kunne blitt litt kleint å skulle fortalt og forklart to små jenter at du også hadde en baby, men at det var en engel..
    Men igjen forstår jo barn mye da..

    Trodde nesten det var du som skulle ha en baby jeg ;)
    Masse klemmer

    SvarSlett
  2. Nei, går ikke å fortelle to små jenter noe sånn, de hadde jo blitt kjemperedde stakkar. Men jeg tror nok kanskje at Joachim etterhvert kommer til å snakke om det til andre, så håper han når han får behov for å snakke om sånne ting at han "får lov" uansett hvor han er.. <3

    Hehe, nei, ikke riktig enda. Så jo at tittelen kunne være litt misvisende, men samtidig så var det det jeg syntes passet best som overskrift..:P

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg håper også han kan få prate åpent om det når den tid kommer, det er jo en del av livet hans <3

      Hehe ja den kunne være litt misvisende men det passet jo ;)

      Slett
  3. Uff, så sårt og vanskelig <3

    Ser at du mistet lille Nora Sofie ca. et år etter at vi mistet Linnea Aurora... Er du på Englesiden? For lurer på om jeg kan ha lest historien din der, datoene svangerskapsuke høres så kjent ut... Vi var forresten 35 + 2 på vei da lille Linnea døde i magen min (ser at du var 35+3) men jeg forstod ikke at noe var galt før etter 2 dager. Fikk dødsbudskapet 10.11.10, og fødte 13.11.

    Håper dere venter en ny lykke snart <3 Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, bianca88 er jeg på englesiden. :)

      Ja, det er nesten litt skummelt likt med datoer og uker.. Nora Sofie var veldig rutinert på når hun skulle trene i magen, pluss at jeg alltid fikk respons når jeg kjente på magen og henne.. <3 vi fikk dødsbudskapet 9.11, så kom hun jo to dager senere.

      Tusen takk <3 Følger spent med på bloggen din og krysser det som krysses kan for at alt går helt som det skal denne gangen. <3 klem <3

      Slett
    2. Ja, da har jeg nok kommentert noen av innleggene dine, tror jeg :)

      Sikkert pga. datoene etc. at jeg har lagt spesielt merke til deg, er jo så mange på ES og disse facebook-gruppene, så er ikke så lette å holde rede på alle sammen... Synd at vi skal være så mange der inne :(

      Min Linnea var ikke så rutinert, hun ga fra seg veldig lite tegn på at hun var der inne faktisk (jeg merker jo det nå, når jeg venter lillebror, han responderer på alt mulig og er mye mer aktiv).

      Det er sterkt gjort av deg å klare å følge med på andres gravideblogger etter å ha mistet for ikke så altfor lenge siden, jeg klarte ikke det selv før jeg selv ble gravid igjen. God klem <3

      Slett