søndag 27. november 2011

Adventstid..

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg har null julestemning.
Hadde det ikke vært for gullgutten vår hadde jeg nok for første gang gitt blaffen i å pynte til jul.

Jeg har ikke lyst til å pynte til jul, henge opp julegardiner, sette frem nisser og engler overalt, julelys, røde duker osv.
Julegardinene skulle jeg etter planen hengt opp for noen dager siden, jeg skulle også allerede laget en del av julekakene som kan fryses..
Det var planen jeg la når jeg gikk gravid for at alt skulle være klart til gulljenta vår kom..

Jeg har alltid vært utrolig glad i julen, jeg har hatt tonnevis med julestemning og rett og slett vært som et barn.
I år har jeg allerede kjent på julestemningen for noen uker siden, men nå er den helt borte. Og ikke aner jeg om jeg får den tilbake heller.
Heldigvis for sønnen vår sier jeg! For han skal jo få den gode julestemningen som jeg mener alle barn har rett på!
Han skal få den gode ventetiden med masse julepynt, julesanger osv.
Det er så ekstra sårt og vondt når jeg alltid har vært så glad i jula!
Jula har liksom vært min tid, men i år vet jeg ikke om det kommer til å bli noe jul i hjertet mitt.
Ordentlig jul med kaker, pynt osv blir det uansett, for det skal sønnen min få uavhengig om hjertet mitt blør og ikke føler for noe jul.
Jeg lurer på om jeg noen gang vil få tilbake julestemningen, om jeg kommer til å få tilbake gleden over jula..

Det er vondt!  Har hengt opp julegardinene og satt på julemusikk, og det gjør vondt!
Tårene bare spratt ut når ”romjulsdrøm” og ”en stjerne skinner i natt” kom..
Vår lille jente får ikke gått julebukk til et bestemorhjem og med storebror som passer på.
Jeg har alltid hatt ”en stjerne skinner i natt” som en av de julesangen jeg synes er absolutt finest,
men i år er den fryktelig vond. Teksten syns jeg er så vond i år..
Det er vondt å pynte til jul, for jula blir overhode ikke sånn som den skulle bli.
Jula blir ikke sånn vi har forestilt oss at den skal bli i 8 mnd…
Vi skulle jo feiret jula som en familie på fire i år, ikke en familie på tre.

Det var godt å være helt alene og pusle med julepynting osv.
Det var godt å bare kunne la tårene renne mens julemusikken kom ut av høytalerne mens jeg hang opp gardiner og fant frem pynten.
Det var godt å kunne grine så mye jeg maktet uten å måtte ta hensyn til noen andre.
Den pyntingen jeg har gjort i dag skulle jeg jo egentlig gjort høygravid, og i dag,
2 uker igjen til termin, har jeg gjort det med ”liten” mage, ingen bekkenløsning og ingen Nora Sofie.


3 kommentarer:

  1. http://lykkesoker.blogspot.com/ er min anonyme blogg <3

    Det er ikke rart at julefølelsen er forsvunnet kjære deg, for julen blir jo ikke slik dere ønsket..
    Men dere er fortsatt en familie på 4, det er en mor, en far, en sønn og en datter.
    Eneste og den største forskjelden er at dere må besøke datteren deres på graven istede for å kikke på henne i vuggen..
    Men dere er fortsatt en familie på 4:)

    Prøv å pynt det du orker, la tårene trille, om du må, ja så legg deg ned på gulvet å gråt i bunnløs sorg.
    Det er nettopp det dere går gjennom, en stor sorg.

    Det er som jeg har sagt lov å føle vennen, og det er godt å gråte ut<3

    Den nye bloggen ligger som sagt helt på toppen av kommentaren min, følg meg gjerne der hvis du vil det :)

    SvarSlett
  2. Ja, vi er en familie på 4 som må leve som en familie på 3, og det gjør så vondt.. når nestemann kommer så vil vi være en familie på 5 som må leve som en familie på 4.. Jeg har lest om veldig mange englemammaer og aldri blir "ferdige" med å få barn, og det er vel fordi det alltid vil mangle et barn i de familiene..

    Jeg syns det er så sårt og vanskelig at jula i år kommer til å bli "forbundet" med krokodilletårer og vonde følelser for meg. men samtidig er det godt å vite at jeg ikke gjør så mine to gutter vil huske denne jula med meg som hylgriner, det er godt å vite at jeg ikke viderefører min manglende julestemning og vonde følelser til guttene mine <3

    Har lagt bloggen din til. :) skal prøve å bli litt flinkere på å kommentere å, men i det siste har jeg ofte plutselig blitt helt motløs og finner ikke et eneste ord når jeg skal skrive. Heldigvis går vel dette å over etterhvert. <3

    SvarSlett
  3. Kjære deg, jeg forstår så alt for godt at du ikke kommenterer i en tid som dette<3

    ja det er sårt å leve som 3 når dere helst skulle levd som 4 :(..

    Tror nok ikke du er den eneste som kommer til å tilbringe denne julen med krokodille tårer som du kaller det, eller sorg tårer som jeg kaller det..
    Men prøv så godt dere alle kan å få noen gode minner ut av julen også, for noe godt må det jo være:)
    Om det så bare er at du og din kjære er knyttet enda nærmere etter dette<3
    Håper dere får en fin natt<3

    SvarSlett