The end..

I det siste har jeg hatt en litt sånn "the end" følelse.. På en måte; veldig mye slutt, og veldig lite begynnelse...

No more; feeling complete...

Vet egentlig ikke helt hva disse følelsene kommer av. Føler meg veldig "ustabil", redd, uklar. Skal i et møte til torsdag jeg egentlig ikke ser så veldig frem til, men jeg vet at hun jeg skal møte da er klar over det og er på "mitt lag". Vil ikke utdype dette noe særlig mer enda, men etterhvert kommer jeg nok til å snakke mer om det.

Hukommelsen min er virkelig som en "gulfisk"(ja, jeg vet gullfisker ikke har "gullfisk-hukommelse" men aner ikke hva annet jeg skal sammenligne det med).. Det jeg husker best når jeg ser bakover er tiden sammen med Joachim, når vi koser og ser på disney junior e.l., husker jo selvfølgelig litt andre ting også. Det virker som om  hodet mitt på en måte har nådd maks kapasitet og har gått inn i "nød-modus" eller hva jeg skal kalle det, at hodet mitt har laget en slags proriteringsliste på hva som skal huskes..:P
1. Alt med Joachim og Nora Sofie
2. Johan
3. Andre avtaler og møter
4.... Husker ikke hva jeg hadde tenkt å skrive her...
Jeg har nok rett og slett gått litt i "overdrive" og trenger litt tid på å komme tilbake.
Jeg innrømmer så gjerne at jeg pleier å være "litt" distré til vanlig å, men ikke så distré som nå..

Dagene flyr faktisk bare avsted, men jeg føler ganske ofte at jeg sitter inni en vakuumball og bare ser på livet som farer avsted.. Litt på en måte som om at jeg eksisterer, men lever ikke livet..

Fikk en telefon istad fra ei hyggelig jente jeg har begynt å bli litt kjent med, og hun lurte på om ikke jeg ville bli med på trening ikveld. :) Jeg sier jo selvfølgelig ja! :) Jeg har lenge hatt lyst til å begynne å trene, jeg liker faktisk å kjenne at jeg brukt kroppen min, kjenne at jeg faktisk lever.
Jeg trenger nok å bli dradd litt med nå, ikke for å trene for det har jeg jo en indre lyst til, men det å komme seg ut. Det å gjøre noe annet enn å sitte med tankene.. Derfor ble jeg egentlig veldig glad når jeg så hun ringte, for jeg visste at jeg kom til å bli spurt om ikke jeg ville bli med å trene. :)

Imorgen blir det nok ikke noen avslappingsdag da heller, for da skal jeg en tur til byen med ei annen. :) Idag var tydeligvis dagen å spørre meg på, sov litt mens gutteknotten min var i barnehagen, så våknet jeg til en melding om ikke jeg ville finne på noe i morgen, og det ville jeg jo. :) og så fikk jeg jo telefon mens jeg holdt på med middag om ikke jeg ville trene ikveld. :)
Gleder meg til å legge meg ved siden av min kjære ikveld, også håper jeg jo på å våkne til en blid lillegutt imorgen(idag våknet jeg av at jeg hørte han sang "bjørnen sover"), det er så godt å våkne til en blid solstråle! <3