Tiden..

Vel, nå har jeg tatt ned lappen som har hengt på kjøleskapet. Den lappen som hang der for at vi ikke skulle glemme dato eller klokkeslett. Riktignok brant dato og klokkeslett seg fast da jeg åpnet brevet i slutten av November..
Den lappen som skulle minne oss på at om sååå lenge til skal vi inn på ettersamtale er tatt ned fordi dagen er plutselig her. I dag er dagen. Plutselig er det ikke snakk om uker lenger, ikke snakk om dager lenger, ikke snakk om timer lenger, nå er det minutter og snart sekunder...

Livet er så sårt og uforutsigbart. Livet er skjørt. Livet på jorden er så altfor kort, jeg håper nå på et langt liv etter døden, et langt liv med Nora Sofie og resten som måtte vente på meg når min tid kommer. Ei jeg har snakket litt med i det siste og blitt mer kjent med sier at hun ikke er i tvil, at hun også har opplevd å få tegn fra den andre siden. At livet på jorden er så ufattelig kort, og at de som venter på deg på den andre siden ikke venter lenge, det er lenge for oss å vente men ikke for de. Hun fortalte drømmen min til en annen en som også hadde hatt en opplevelse med den andre siden, og blitt veldig troende etter dette. Han sa at  min drøm var helt logisk, at de som forsvinner fra denne jorden finner frem til og holder sammen med de en hører sammen med, at det også stod i bibelen. Liten tankevekker, jeg har aldri lest noe i bibelen utenom det vi måtte lese på skolen. Ikke vet jeg fortsatt om jeg tror, jeg har egentlig et ganske avslappet forhold til religion, så det tenker jeg å fortsatt ha.