torsdag 5. januar 2012

Ettersamtale idag.

Min lille jente var helt frisk. Det feilte henne ingen verdens ting. Hun var like perfekt fra topp til tå, innvendig til utvendig, som vi var sikre på at hun var, like perfekt som storebror. Min lille jente hadde overlevd helt fint på utsiden, ingen syndromer, ingen kromosomfeil, ingen feil overhodet.

Mest sannsynlig er det en blodpropp som har tatt livet av min lille gulljente. De fant ingen propp i morkaken, men jeg hadde forhøyet nivå av et antistoff kalt lupus antikoagulant. Dette antistoffet gjør at en har større risiko for å få blodpropper i morkaken. De godtar verdier opp til 1,19, og nivået mitt var 1,24.
Om en 6 ukers tid skal jeg inn på laboratoriet og ta nye blodprøver for å sjekke nivået på dette antistoffet. Om det er det samme, eller har gått ned.

Jeg har jo selvfølgelig googlet masse etter at jeg fikk greie på det, og egentlig funnet ut av at de stort sett finner ut av at en har «for mye» av dette antistoffet når en får utredning etter 3 aborter.  Men jeg vil også tro at disse som får beskjed om dette etter å ha abortert så mange ganger har et høyere nivå med antistoffer enn det jeg hadde.

Når jeg blir gravid neste gang får jeg tidlig ultralyd mellom uke 6-8 for å bekrefte liv. Under denne kontrollen vil de også finne ut om jeg skal settes på blodfortynnende. 
Ettersom jeg forstod var det nok en mulighet for at jeg kom til å bli satt på blodfortynnende uansett, selv om ikke nivået er over det de aksepterer, så jeg kan senke skuldrene, og for å være på den sikre siden. 
Og da tror jeg at det kom til å bli tabletter med albyl-e de første ukene og så evt daglige sprøyter i tillegg til tablettene, eller kanskje det bare blir sprøyter etter tbl. 
Husker ikke helt hvordan det kom til å bli, men det styret får vi heller ta når vi kommer så langt. Jeg er livredd for sprøyter, men tar gledelig en daglig sprøyte hvis det kan øke sjansen for at vi får oppleve neste barn utenfor magen.

Videre vil jeg måtte ta en glukosebelastningstest i uke 28, mest sannsynlig pga tidligere svangerskapsdiabetes pluss at diabetes i svangerskapet gjør at svangerskapet blir betraktet som et risikosvangerskap. Nå kommer jo mitt neste svangerskap til å bli betraktet som risikosvangerskap uansett da, så heller 10 tester for mye enn en for lite.

Jeg kommer til å få all den hjelpen jeg vil ha, og det kommer nok til å bli maange ultralyder neste gang.
Ultralyden på sykehuset i uke 18-19 blir jo som normal.
Når jeg kommer til uke 24 kommer sykehuset til å overta all oppfølging. Dette fordi grensen for å redde barn her i Norge er i svangerskapsuke 24. Så når jeg bikker uke 24 kommer de til å gjøre alt de kan for at vi får en sprell levende baby i armene våre etter endt ventetid.

Vi kommer til å få alle mulige ressurser tilgjengelige for oss under neste graviditet. Så selv om sykehuset ikke tar den offisielle oppfølgingen før uke 24, så får vi all hjelp, alle ultralyder, tester osv som vi trenger for å slappe av og føle oss trygge. Og det gir meg en enorm lettelse å vite.

Men jenta mi var helt frisk. Den lille perfekte jenta vår var faktisk 100% frisk, 100% perfekt.. Det er irriterende, og det er sårt at noen møkkaantistoffer tok livet av jenta vår! Antistoffer de egentlig ikke vet hvorfor kommer. Disse hersens antistoffene som forårsaker blodpropper i morkaken, blodpropper som kun kan drepe barnet.
Men, selv om det er sårt at det var en blodpropp som tok livet av henne, så kommer det nok til å gjøre det lettere i neste svangerskap. at de har noe konkret å passe på, noe konkret å forebygge. Hadde det vært en syndrom, kromosomfeil eller noe som gjorde at hun ikke hadde klart å leve uansett, så hadde nok dødsfallet vært lettere å akseptere, men mest sannsynlig hadde da neste svangerskap vært mye tøffere psykisk og vanskelig.

Husker vi lærte på skolen om filmer en gang, om at man fikk «hint» i begynnelsen av hver film om hva som kom til å skje etter hvert. Sånn som i skrekkfilmer at du kanskje i begynnelsen ser at en tar opp en stoor skinnende kjøkkenkniv fra knivholderen, og senere i filmen blir en knivstukket eller noe.. Føler jeg egentlig har hatt det litt sånn i dette svangerskapet, hvertfall når jeg ser tilbake nå.. Rett rundt da jeg ble gravid fikk pappa et lite drypp- altså en liten blodpropp.  Og hva annet, jo, jeg kom over (uten å søke eller lete opp med vilje) blogger med mødre som hadde mistet barnet sitt enten rett etter fødsel eller i mors liv, historier på babyverden osv med mødre som har mistet barnet sitt. Jeg vet jo at jeg ikke kunne forutsett at mitt barn ville død av blodpropp..


6 kommentarer:

  1. Kjære kjære deg Ann Helèn...
    Jeg vet ikke hva godt jeg kan si...

    Det positive er jo at dere nå får god og tett oppfølging neste gang, og at du har veldig veldig stor sjangse for å komme hjem med en levende baby.
    Du får jo også gleden av å se nurket flere ganger gjennom graviditeten...

    Det negative (hvis man kan kalle det det?) er jo at en så liten ting skal ta livet av en liten frisk prinsesse.
    Men det er jo ikke noe du kunne gjort for å forhindre det hvertfall <3

    Jeg er jo veldig sikker på at man får tegn om hva som kommer til å skje, men jeg tror ikke man tolker de riktig før det har skjedd om du forstår??
    Uansett, hvis jeg kan gjøre noe for deg så er jeg her vet du <3

    SvarSlett
  2. Tusen takk <3

    Ja, jeg må nok bare se på det på den måten, vi lager rett og slett helt perfekte barn. Utrolig at noe så perfekt kan bli tatt fra oss.

    Nei, han presiserte nok en gang at det ikke var noe noen kunne gjort.I tillegg sa han at han i sin karriere aldri hadde vært ute for at det har skjedd to ganger med samme person. Jeg syns virkelig at han er en utrolig god lege, dyktig og flink lege!

    Nei, det er godt en ikke vet.. En må rett og slett bare prøve å nyte det korte livet man har her på jorden, ta det som kommer, gjøre det beste ut av det og leve et liv man blir fornøyd med selv. <3

    SvarSlett
  3. Han høres ut som en veldig flink lege ja..
    Og det er jo som du har sagt selv før, at dette skjer ikke to ganger med samme familie (som oftest)..

    En positiv ting til er at neste svangerskap og alle som kommer så vil du jo sette større pris på alt, ikke at du ikke gjore det nå, men jeg vil jo tro at det vil bety enda litt mer denne gangen?

    Klemmer<3

    SvarSlett
  4. Håper samtalen gjorde mest godt for begges del! At dere kan slappe litt av, det var ikke din feil!! Savnet kommer nok aldri til å forsvinne, men man kan iallefall prøve å leve videre, for en selv og for de andre rundt seg. Du har ikke gjordt noe galt, ingen verdens ting!

    Og så godt å høre at oppfølgingen er så bra ved neste graviditet! Det må jo være virkelig supert og kjempebetryggende, da det nok blir en spennende og litt nervøs tid hvis/når det skjer..

    Håper du finner ro om ikke altfor lenge...

    SvarSlett
  5. Lykke: Vet ikke helt, men.. har satt like mye pris på alt i begge svangerskapene mine, selv om det har vært slitsomt osv. jeg tror heller ikke det vil bety mer, men jeg vil kanskje ha et litt mer "realistisk" syn på det liksom. Jeg vet at en positiv test ikke betyr en baby om 8 måneder, eller at når de 12 første ukene er alt trygt, eller at når jeg er 24 uker på vei er det garantert en levende baby..
    Jeg er sjeleglad for at jeg har hatt to svangerskap. Hvor jeg i det første var helt avslappet til alt, i det andre ikke fullt så avslappet men var fortsatt sikker på at vi skulle få med ei lita jente hjem.. For neste svangerskap kommer nok til å fylle meg med mye redsel, hver gang det er stille i magen, hver gang det er en "unormal" bevegelse, hver gang de legger doppleren på magen.. Men jeg kommer jo så klart til å sette pris på hvert eneste spark osv, men det er veldig viktig for meg at alle vet at mine barn betyr like mye for meg. Jeg satt like stor pris på hvert spark Nora Sofie ga som hvert spark Joachim ga. Og når nestemann kommer vil jeg sette like stor pris på de sparka som de sparka storesøsknene ga..<3 <3
    Klem <3<3

    Silje: Ja, det gjorde veldig godt for oss begge å vite at det ikke var vår feil, at vi ikke kunne gjort noe annerledes. Selv vi egentlig har visst det, sagt det til oss selv osv, så ble det liksom bekreftet nå.
    Ja, det er utrolig betryggende å vite at de ikke skal behandle oss som overhysteriske eller liknende, at de kommer til ta oss og bekymringene vi måtte ha på alvor. Det gjør det litt lettere å tenke på en neste graviditet. :)

    SvarSlett
  6. klart du er like glad i begge barna dine, og at de betyr like mye for deg <3 og ikke minst at du har satt pris på alt <3

    håper dere slipper å vente lengere enn dere vil på neste spire <3<3

    SvarSlett