Jeg så jo temmelig mørkt på kakepyntingene, og jeg kom jo egentlig igang altfor sent også, lørdag kveld kom jeg igang..
Fant også ut klokken halv tolv at jeg hadde en pakke melis for lite, så min kjære var så grei at han kjørte opp til Gjerstad for å hente.
Så siden jeg da ikke kunne gjøre ferdig gulrotkaka da, så ble bløtkaka bittelitt annerledes sånn at den var så ferdig den kunne bli.Her kommer resultatet av dagene:
Sjokoladekake. ikke helt fornøyd med denna, skulle hatt mer mmf å trekke med, evt heller bare lagt den på litt annerledes så kanten på kaka også hadde vært "asfalt".. Brukt royal icing til parkeringsplassen og "gresstustene"(funnet foresten ut at jeg ønsker med en tip som kan lage gress). sjokoladesmørkrem til å dekke kaken, og hvit sjokoladesmørkrem som er farget til gress over igjen.. :)
Gulrotkake. Mest fornøyd med denne egentlig. Grønn ostekrem til gress, brun til vei, og litt raspet sjokolade over for å få det til å se litt mer ut som en skogvei. :)
Bløtkake. Jordbærkrem(fromasjliknende) i første lag, andre lag hakket melkesjokolade og krem. Trukket med mmf og lagt på spiselig bilde. Lysene kom på hver sin side av navnet. :)
Leke litt med alle de fine lekene han har fått. 
Da jeg satt meg ned nå etter feiringa, kom på facebook, fikk jeg sett at venninnen min har fått sin lille gutt. Det var litt vondt igrunn. Jeg unner henne det for all del, men det er en ny påminnelse om hva jeg også skulle hatt nå. om alt jeg ikke får opplevd. Er ganske sliten nå, så det gjør vel sitt også, pluss at det er en måned siden begravelsen til Nora Sofie. <3.
Skulle også hatt en liten baby nå, skulle hatt ei perfekt lita jente her nå jeg. Nei, nå skal jeg spise litt ordentlig mat og så skal jeg bare slappe av resten av kvelden.Ønsker dere alle en finfin kveld videre!
Skjønner jo at det er sårt og se, men igjen er det jo bra at det gikk bra med hun og gutten :)
SvarSlettMen jeg forstår jo at du syns det er sårt <3
Kakene ble hvertfall kjempe fine:)
Syns du er utrolig flink jeg<3
Ja, må prøve å fokusere på det, men det er jaggu ikke lett.. :(
SvarSlettSorgen blir ikke mindre, det blir bare lettere å leve med den, og hver eneste lille påminnelse river opp alle "plasterlappene" jeg omhyggelig har satt på meg. Og da må jeg begynne helt på nytt med å omhyggelig sette på alle plasterlappene og finne veien tilbake så det skal bli lettere å leve med igjen...
Tusen takk vennen <3<3
Det er nok ikke lett nei.
SvarSlettDette er jo enda så smertelig ferskt også, så jeg ser at det blir sårt og vondt..
Ja man lærer seg å leve med sorgen etter hvert, men det er jo en kamp det også<3
<3