Utblåsning

Har spist nesten en hel stor pose med ostepop.. Plutselig føles det bare som om det sorte hullet jeg har ligget å kravlet i bare har blitt dypere. Og for litt siden hadde jeg lyst til å beklage meg for at jeg nok en gang lager et nytt "sutre"innlegg.. Men vet du hva, du som ikke har mistet et barn aner ikke hva slags følelsehelvette det er!! Så jeg skal ikke beklage, dette er min blogg, det er mitt fristed for å kunne skrive det jeg føler! de som ikke er interessert i å lese, kan jo bare la vær å komme hit!
Kjenner veldig på en følelse ikveld om at jeg har så utrolig lyst på en liten baby her hos meg. Min lille Nora Sofie får jeg jo aldri ha her med meg, og planen var jo at det mest sannsynlig ikke kom til å komme fler etter henne heller. Men den planen er forlengst forkastet. Hun skal få bli storesøster, og Joachim bli utøvende storebror. Det neste tilskuddet til familien vil være så utrolig heldig som har en storebror som passer på her, og en storesøster som passer på fra himmelen. <3

Har gjort noe som føles veldig godt og riktig nå. Jeg vet at jeg bare rømmer fra det, men nå ble det bare for mye. Regner vel med at enkelte mener jeg overreagerer men igjen; du har ikke snøring på hva slags følelsehelvette jeg går igjennom!

Hadde lyst til å gjøre det med flere tidligere, men, sånn ble det ikke da. Men nå er det gjort. Savnet vil nok komme en gang, men det er greit, da får jeg ta det når den tida kommer. Nå føles det som om jeg har kvittet meg med noen ekstra steiner i den fulle sekken jeg må gå rundt å bære på.

Jeg vet jeg har kjørt meg selv litt hardt de siste dagene. Det har blitt lite tid til å tenke, lite tid til å sørge. Så nå når jeg satt meg ned måtte jo alt komme.
Vet hva jeg trenger. Nå må jeg bare sette igang å jobbe for å nå det. (Nei, det gjelder ikke ny graviditet, for dere som måtte tro det)