Gravstøtten er klar for gravering!

I dag var vi en tur hos Fevik Stein igjen. Johan hadde fått en telefon fra de, og de hadde nå fått gravsteinen fra Eide Stein så vi kunne komme bort for å se, velge skrifttype og hva som skal stå på.

 Så vi reiste bort med en gang, og for første gang kom ikke krokodilletårene på vei bort dit. Jeg aner ikke hvorfor, men kanskje det er fordi det har vært så sårt og vanskelig de forrige gangene at jeg har forsonet meg med alle de vonde tankene?

Når vi har vært borte tidligere har gjerne tankene kommet om hvor urettferdig det er at vi må handle gravstein til vår lille perfekte datter. Hva slags folk er det som må handle gravstein til barnet sitt? Det ER umenneskelig å måtte handle gravstein til sitt eget barn, det ER naturstridig og det er TOTALT meningsløst!

Og vi, vi er rett og slett bare to ekstremt uheldige mennesker som har måtte oppleve alle foreldres verste mareritt.

I dag dro vi bort, og jeg trodde jeg kom til å måtte gå igjennom den samme smørja igjen med snørr og tårer og bli totalt utslitt etter å ha vært der. Men det gikk over all forventning sånn sett. Tårene lå og lurket på kanten av øynene en del ganger på turen, men det gikk ganske greit.

Jeg så også for meg at jeg ville synes det var helt forferdelig å få se steinen. Men neida, jeg fikk en liten sånn underlig følelse, og jeg kjente på at jeg faktisk ble litt stolt og glad. Det er en perfekt stein til ei perfekt jente!

Kan jo fortelle litt om historien til å få bruke denne steinen også. Vi fant en gravstein vi likte veldig godt på nettet. Vi dro bort til Fevik Stein og spurte om denne steinen da, og fikk beskjed om at det var stor sannsynlighet for at steinen ikke kom til å bli godkjent. De hadde prøvd å godkjenne ”unormale” steiner før(altså steiner som ikke har standard form, firkantet, buet eller hjerte osv) og fått avslag ettersom de her på Sørlandet ikke vil at kirkegården skal se ut som en ”dyrehage”….

De tilbød seg jo selvfølgelig å søke for oss, men de forberedte oss også på at det var stor sannsynlighet for avslag. Men vi fant ut av at siden vi hadde så utrolig lyst på denne steinen så vi følte det var rett at vi dro selv til kirkevergen for å spørre. Da fikk vi vist oss så de hadde et ansikt på oss, og vi fikk vist at vi virkelig ville ha denne steinen. Vi fikk vist at vi bare var to vanlige mennesker som går igjennom vår livs krise og sorg, og som rett og slett bare vil ha en perfekt stein til gulljenta vår. <3 Det eneste vi får gitt henne <3

 Johan fikk telefon fra kirkevergen dagen etter når hun vi snakket med hadde snakket med sjefen sin, og vi fikk ja! 

Vi fikk jo også vite i dag at det hadde blitt en diskusjon om denne steinen allikevel.. At det hadde blitt diskusjon om at de ikke skulle si ja uten å behandle saken ”ordentlig” først, men de har jo sagt ja nå, så vi får den perfekte steinen til den perfekte jenta vår! <3

Jeg er stolt. Jeg er stolt over at vi får en så nydelig gravstein til henne, og at vi fikk ja til denne! Og glad, jeg er så glad for at vi ikke måtte velge en ”nr 2” stein, en som ikke er helt perfekt i våre øyne.
De har satt opp fundamentet til støtten i dag, så iløpet av neste uke(senest uken etter) er gravsteinen oppe..<3
Det var en gledens nyhet igrunn, vi får gravstøtten opp før jul, så vi kan pynte og gjøre det fint for lillejenta vår til jul. <3

Her kommer et bilde av gravsteinen, klar til gravering;