Hva jeg ønsker av dere rundt meg og utløp for følelser..

• ·       Ikke spør om det ”går bra”.
  
  - jeg har født min døde datter, hun lå død i TO dager i magen min, jeg har begravet datteren min, selvfølgelig går det ikke bra!Alle som herved spør om det ”går bra” vil nå bli lagt i min egen lille tankeboks ”alle som egentlig ikke bryr seg”..Hvis du virkelig bryr deg, spør heller om hvordan det går! Og ikke spør med mindre du faktisk har tid og er interessert i hva jeg da har å si!!
  
  
  
• ·        Handling sier mer enn tusen ord.
  
  - ikke bruk fine ord når handlingene dine sier det stikk motsatte! Ikke ljug til meg! Jeg går allerede igjennom mitt livs krise, jeg trenger ikke å måtte forholde meg til folk som ikke klarer å fortelle meg sannheten! Jeg tåler faktisk veldig fint å høre at du syns det er vanskelig å vite hvordan du skal forholde deg til meg, jeg tåler at du syns det vanskelig, jeg tåler at du er ærlig med meg! Og jeg skjønner det! men jeg trenger ikke at du forteller meg at du syns det går helt fint når du gjør alt du kan for å unngå meg!Jeg er en ny person, jeg er overhode ikke interessert lenger i å bruke tid og krefter på mennesker som ”egentlig ikke bryr seg”. Jeg har virkelig fått kjenne på koppen hvor kaldt og brutalt livet kan være, og jeg trenger ikke deres falske omtanke!
  
  
  
• ·        Ikke sammenlign mitt tap med andres!
  
  - det er helt greit at du forteller at du har ei venninne/bekjent/slektning som har måtte gå igjennom det samme, det forteller meg at du har kjennskap til hva jeg går igjennom og at du har større mulighet til å forstå meg. men ikke, IKKE, fortell meg om ho andre på bygda som gikk igjennom dette to/tre/fire ganger, eller at du hørte om ei som mista et eller flere barn. Jeg er ikke interessert i å høre på sladder, og hvert fall ikke om dette temaet! Og ikke sammenlign mitt tap med tapet til ”ho andre”, et barn er et barn! Sorgen er helt sikkert ganske forskjellig fra å miste et barn som aldri fikk trekke pusten og det å miste et barn som har fått leve på utsiden av magen. Men det er like vondt! Et barn er et barn, uansett!
  
  
  
• ·        Ikke forvent at vi skal være tilbake til hverdagen igjen allerede!
  
  - Selv om du aldri fikk hilse på henne, eller om du aldri fikk se henne i live, så er vårt hus fryktelig tomt! Vi mangler vår lille Nora Sofie! Og vi kommer alltid til å mangle henne! Det blir nok lettere etter hvert, men vi vil alltid mangle henne! Det vil alltid være en for lite ved middagsbordet, en for lite å kjøpe gaver til, en bursdagsfeiring for lite! Hun vil alltid mangle, og vi trenger tid til å klare å leve en ”vanlig” hverdag hvor vi mangler vår lille Nora Sofie! Vi må bli vant til at det er en for lite, at Nora Sofie ikke er her. Det er lett for alle andre som ikke har hatt henne noe særlig i tankene, men for oss som allerede hadde planlagt frem til neste jul at Nora Sofie skulle vært sammen med oss, for oss er det utrolig mange tanker som skal omstilles!!!
  
  
  
• ·        Ikke vær redd for å spørre om Nora Sofie.
  
  - jeg sier ifra hvis jeg ikke orker å snakke om henne og det som skjedde. Men vit at jeg er like stolt av begge mine to barn! Og jeg har like mye lyst til å snakke om dem begge! Det sårer mye mer når du gjør alt du kan for å unngå samtaleemnet. Jeg vet du lurer, spør heller meg enn alle på bygda!

Jeg føler meg så utrolig alene om dagene! Når jeg sier at jeg føler meg alene, så er det jo litt feil. Jeg ser liksom for meg meg, Johan og Joachim i en liten boble. Og de eneste som stikker hendene inn og gir oss litt etterlengtet frisk luft er helsevesenet! 80% av de jeg så for meg at kom til å støtte oss og forstå har bare glidd vekk, og unngår oss. Men det som virkelig sårer er det at ikke 99% av de igjen ikke har sagt at de syns det er vanskelig å forholde seg til oss nå!  

Jeg har fått nok. Nå er det faktisk jeg og vi som trenger støtte og forståelse, det er nå vi virkelig får se hvem som bryr seg, er ærlige og hvem som er de virkelige vennene!

 Får jeg ingen støtte av deg nå, ingen forståelse, ingen følelse av at du bryr deg, så kan du pelle deg så langt vekk fra mitt liv du overhode kan komme, og aldri noensinne noen gang forvent at jeg er der for deg når du trenger støtte igjen!

Som sagt tidligere, jeg går igjennom mitt livs krise, og det er nå JEG trenger støtte, det er nå JEG trenger å snakke og grine. Det er nå JEG trenger forståelse og mennesker som bryr seg! Hvorfor skal jeg kaste bort mer tid på mennesker som trenger å snakke, som trenger noen som støtter og forstår. Hvorfor skal jeg kaste vekk mer tid på slike mennesker når jeg selv må sitte med et hjerte jeg ikke skjønner at fortsatt klarer å slå når det gjør så vondt!!!

Livet er så skjørt, og det kan være over før du vet ordet av det. Når jeg en dag klarer å reise meg opp etter dette så vet du hvorfor jeg ikke tar kontakt med deg.