Rømmer...

Ja, hva har jeg gjort idag..
Jo, jeg har rømt.. Rømt fra tankene.
 Etter jeg hadde levert Joachim i barnehagen idag satt jeg meg ned for å prøve å finne ut av dette med smiley'ene, leste om html-koding og javascript.. Helt oppslukt...
Da jeg trengte en pause fra alle disse kodene og ble det litt kaketenking siden Joachim har bursdag til torsdag(selv om feiringa ikke blir før helga igjen). Og så måtte jeg på butikken igjen og handle siste rest til kakene. 
Da blir det sånn at gulrotkaka blir traktorkake(hadde det ikke vært litt kult å prøve å lage et par gulrøtter i mmf og pynte med også?..) Og så blir brannbilkaka sjokoladekake, for det passer seg litt bedre å legge et lag mmf på toppen av sjokoladekaken og kanskje prøve å male på en parkeringsplass eller liknende. Og bløtkaka, jo den er også ganske klar. På den blir det en sirkel av mmf på toppen av kaka så jeg kan få det spiselige bildet på toppen, fyllet inni blir jordbærfromasj/krem i første lag og krem med biter av melkesjokolade i andre lag. (se det, nå gjør jeg det igjen; rømmer..)
Etter handleturen og det ble det til at vi dro en liten tur opp på kirkegården for å tenne et lys hos den lille jenta vår.. Jeg kan ikke noe for det, men jeg syns det er så vondt å dra dit. Se den lille graven, den lille flekken med fersk jord over. Det hvite korset med navnet hennes på; Nora Sofie Morka. Det blir så sårt og virkelig. Jeg ser ned på den flekken med fersk jord, og jeg vet at ned der ligger den vakre lille jenta vår!

Den lille jenta vår ligger der. I prinsessekjolen sin, og med den søte varme lua. Hun har bamsen hun fikk av storebror med seg, og bamsen hun fikk av pappan sin 
Hun ligger helt fysisk der nede, i den kalde jorda.  Helt alene.


Etter besøket på kirkegården, bar det hjem for å lage pepperkakedeig, for i morgen skal vi til Tvedestrand og bake pepperkaker og lage seigmenn.  Gleder meg masse til å ha kakebakedag med min perfekte gullgutt og mine to perfekte nevøer og kjære svigerinne  Også selvfølgelig bror da, men har på følelsen av at han kanskje ikke kommer til å bake så mye..
Så da deigen var satt, oppdaget jeg til min store forskrekkelse at "tanta" visstnok har kommet tilbake...
Altså, hvis jeg teller dager, er det nøyaktig 4 uker siden fødselen, og når en ser på datoene er det jo på datoen en måned siden vi fikk vite at hjertet til verdens vakreste lille jente hadde sluttet å slå. Jeg var igrunn forberedt på å vente til hvert fall etter ettersamtalen! Og egentlig var jeg forberedt på å vente ganske mye lenger etter det å. Jeg har jo lest endel, og har jo sett at mange begynner faktisk å vente og ønske tanta tilbake, pga at de så gjerne vil komme igang igjen med å prøve på nytt. Så jeg får vel kanskje bare prøve å se positivt på det; kroppen min begynner å komme i gjenge igjen, at jeg forhåpentligvis slipper dette oppi jul og nyttår, og at når vi bestemmer oss for å prøve igjen så er kroppen min klar.

Etter forskrekkelsen bar det avgårde for å hente Joachim, og så dro vi en tur til "mommo og bessefær". Og der storkoste han seg jo som vanlig. 
Da vi til slutt dro hjem, var det jo bare å sette rett igang med kveldsritualet hjemme, og det er en stk gutt som sovnet som en stein i senga si. 
Og jeg, ja jeg begynte rett på og lagde middag; jegergryte med elg og rein, med hjemmelaget potetstappe til.

Så satt jeg meg ned her.. Og tenkte igjennom dagen min og fant ut av at jeg må få ut litt. Det er mye som skal gjøres fremover og mange dager som skal være fyllt med glede samtidig som det er såre merkedager oppi alt.


Gud som jeg savner deg lille vakre Nora Sofie'n min.  Mamma elsker deg så uendelig høyt, og det vet jeg at pappan din gjør også.  Og storebror, han snakker stadig om deg. Om bebien som skulle sitte i baby-handlevogna mens han måtte være stor gutt og gå ved siden av. Han fant til og med en gave til deg i leketøyskatalogen her en dag, du skulle få et parkeringshus. Kanskje ikke det du ville ha ønsket deg uansett alder, men det er jo det han virkelig ønsker seg til jul, så han bryr seg masse om babyen som var i mammas mage, du skulle jo fått det han ønsket seg mest.(og det var ikke for at han skulle leke med, for han fant et annet parkeringshus han ville ha  ) Du var så utrolig høyt ønsket vennen! Mamma gledet seg, pappa gledet seg og storebror gledet seg! For å ikke snakke om alle besteforeldrene, tantene og onklene dine, og fetterne dine.
Skulle ønske det fantes en måte å få deg tilbake på. Om jeg bare kunne fått ha deg her litt til.